Bail Skagastølsryggen (07.03.2022)

Nytt forsøk på Storen med Kris. Sist vi prøvde måtte vi snu på galleriene fordi snøen drysset av fjellet bare du så på den. Denne gangen tenkte vi at all snøen som har kommet i vinter, kombinert med mye vindfullt vær i fjellet kunne tenkes å gi faste fine forhold. Drømmen var at V-skaret var så fullt med snø at vi kunne spasere over på en snørygg...

Inn til NTK-hytta søndag ettermiddag i vindstille og overskya vær. Overraskende lite snø innover dalen! Nesten bart på Kolnosi og ryggen oppover mot Nordre. I lesidene mot Dyrhaugsryggen var det mer snø, men gitt snømengdene i Sogndal denne vinteren var det litt underlig at det ikke lå igjen mer her. Fint skiføre oppover, fast og fin snø og liten skredfare. Holdt ganske langt oppe i venstresida av dalen for å unngå kneika opp mot hytta. Liten rekognoseringstur på beina opp til vannet, og vi konkluderte med at det var bare å la skiene være igjen på hytta.

Ute av hytta kl 5, og trasket oppover den evig lange bakken mot Nordre. Om det er slitsomt sommerstid, var det ikke noe lettere med tunge sekker og litt gjennomslag i snøen. Stegjern siste 50 hm. Her tok vinden seg opp. Brukte ca 2t15min til topps. Trasket videre ned til V-skaret. Jeg fikk starte showet. Kris grov seg ned i en liten sikringsgrop på lesiden av V-skaret for å få beskytte seg mot jet-vinden som dundret gjennom skaret.

Første økseslag i snøen gav meg flashback til forholdene sist vi prøvde. Null hold i snøen, og det var bare å feie bort det som var av snø for å finne håndtak, hooker, og fottak til stegjernene. Dette tok sin tid. Blir litt som å feie oppkjørselen med en tannbørste. Brukte en halvtime på de første 15 meterne, og var ved cruxet der man kan gå inn på standplasshylla sommerstid. Her følte jeg meg bokstavlig talt presset opp i et hjørne. Fikk inn en god kile og klippet en bankebolt ganske tett, også gikk jeg for et flytt for å komme meg litt lenger opp for å renske unna snø inn mot hylla til høyre. Merket fort at jeg stod i en dårlig posisjon her. Fronttaggene på små lister, og bare ei god øks å henge på, gjorde at leggpumpen kom med full kraft. I et forsøk på å reversere flyttet og få foten ned på noe større, poppet den andre fronttaggen og jeg tok et lite fall ned på kilen. Tauet tok fort, og det var ikke noe dramatisk fall, men ikke noe god følelse å tryne i fjellet. Opp igjen, og bestemte meg for heller å traversere ut til venstre der jeg hadde gått i sommer. Et par delikate flytt og med litt hjelp av kneet så kom jeg opp på ei lita hylle som jeg kunne følge først til venstre og så til høyre, til jeg var oppe på platået under Berges Stol. Ikke så vanskelig, men veldig vanskelig å finne noe å sikre i.

Satte stand her, og ropte ned til Kris som satt sammenkrøket i hula si. Han var så kald at han så ut som et dovendyr da han reiste seg. Alle bevegelser gikk i slow motion og det tok 20 sekunder for han å koble ut taubremsen min. Begynte å skjønne at dette lukta bail da jeg hadde brukt nesten 2 timer på å lede 50 meter. Kristoffer brukte også litt tid oppover, og vi ble enige om å gå til Berges Stol og se om forholdene så bedre ut opp mot Midtre. Kris ledet rundt hjørnet og opp, og sikret meg opp i sola. Masse vind oppe her. Skjønte fort at forholdene videre var akkurat like tidkrevende, og vi konkluderte med at ingen var gira på en 24-timersepic i dette været. Bail.

Gravde fram en nabb og rappelerte en lang rapell ned i V-skaret. Ueli Steck-et oss baklengs ned renna, og kom endelig i le for vinden og fikk kjenne sola varme. Digg. Trasket tilbake til hytta og skled ut dalen på fint skiføre.