Var enige om å prøve oss på en stortopp denne dagen, siden snøen hadde fått et par dager på å sette seg, og værmeldinga var bra. Var tydeligvis flere som hadde lagt samme plan som oss, og fra parkeringa så vi at det var folkevandring oppover Tomasrenna. Vi hadde en relativt sen start, så de fleste var godt oppe i sida allerede, men startet samtidig med en gjeng på 5 og et par. Slapp heldigvis å gå oppå de andre. Jevnt tempo og første pause på 850 moh før vi skulle inn i Tomasrenna. Hadde allerede her gått i skredterreng ei stund, og nå skulle vi opp i nesten 500 hm med renne på rundt 35 grader. Begge kjente litt på at det tar på med såpass lang eksponeringstid. Man er hele tida på alerten etter faretegn og prøver å lese terreng og snø så godt det lar seg gjøre. Beslutningstakinga vår ble nok litt prega av at det var ca. 10 personer et stykke over oss i renna. Liker ikke å stole på andre grupper sine vurderinger i skredterreng, men her blir vi liksom prisgitt at de over oss ikke løser ut noe. Kanskje burde vi heller snudd her, eller ventet en times tid, slik at vi ikke trengte å bekymre oss for at noe ble løst ut fra over. Men vi fortsatte oppover og kom til Den Himmelske Freds Plass etter omtrent 2.5 t fra bilen. Dette var et kult breplatå der vi kunne puste ut og nyte litt utsikt mot Imbodentinden, Tomastinden og dagens mål - Store Lakselvtinden. Tok en rask pause før vi fortsatte oppover for å ikke slippe forbi oss den store gruppa på 5. Topprenna på St. Lakselvtinden er bratt, tipper mellom 35 og 45 grader, og betydelig trangere enn Tomasrenna. Det var ei gruppe på 5 som var midt oppe i renna da vi startet, vi tok de igjen ca midtveis der det var et lite parti med fjell der noen trengte tau. Den ene i gruppa foran oss hang opp et tau i et gammelt rapellfeste på oversida. I stedet for å sikre opp resten valgte de å koble inn en og en i en slags omvendt rapell der de prøvde å dra inn slakk gjennom taubremsen etterhvert som de kom oppover. Så tungvindt og kronglete ut. De bestemte seg for å la tauet henge til rapell på vei ned, og vi var heldige å få låne tauet deres. Jeg kløv usikra opp og sikra raskt opp Mari forbi steinene. Fra her gikk det greit ca 150 hm til toppen av renna. Jeg var gira på toppen, og gikk opp for å sjekke forholdene. Var et lite parti langs eggen til topps der jeg måtte stole på stegjernet, men ellers var det helt greit å gå usikra. Mari venta i toppen av skirenna. Fikk på oss skiene og kjørte kontrollert ned til rapellen. Slapp heldigvis kø på rapelltauet, og vi var raskt nede på Den Himmelske Freds plass. Nå begynte lyset så smått å komme seg, etter et par timer i tåke og dårlig sikt. Fikk veldig fin kjøring ned Tomasrenna. Beina fikk kjørt seg ned her. I bunn av renna tok vi ei sittende pause, og endelig dukka sola opp for alvor. I retrospekt burde vi venta en time med å starte turen, for nå lå toppen og bada i sol. Men men. Fikk veldig fin kjøring på god snø helt ned til bilen. Drømmedag, bare litt farget av at vi ble gående litt passivt i sporet til andre og stole på at de ikke gjorde noe dumt over oss. Det gir en liten bismak på en ellers rå tur.
User comments