Skjenåsnatten m/Hans Petter - Flesberg (13.08.2014)  

Over 2 uker hadde gått siden forrige topptur, og det begynte å bli lenge selv for meg som liker å ha noen dagers avbrekk fra turer. Når det ikke klaffer med turer i helgene, kan ettermiddagene benyttes også, og det funker bra på denne tiden av året når det fremdeles er lyst en god stund. Det er mange topper å velge på ikke altfor langt unna Drammen som fortsatt står ubesteget av meg, og denne gangen falt valget på Skjenåsnatten (656) moh, litt nord for Kongsberg.

Hans Petter kunne heldigvis bli med. Selv om jeg ikke har noe imot mitt eget selskap, er det alltids triveligere å gå sammen med andre på tur. Lenge siden vi hadde gått bare oss var det også nå – vi telte vel 11 år siden sist gang…

Vi reiste fra Drammen ved 17-tiden, og i Kongsberg kjørte vi gjennom sentrum og opp på østsiden av Lågen. Vi fant etter hvert et sted vi kunne sette igjen bilen. Målet var å følge traktorveien på oversiden av Ballfot.

Etter tips fra fastboende i området, er det mulig å parkere ved lokalet man kommer til hvis man kjører 250 meter på veien (Østbygrenda) mot Bevergrenda. Der starter det bl.a. en lysløype, og det er en idrettsbane/skytebane like ved. Der er det altså tillatt å parkere, og det skal visstnok gå stier oppover mot Skjenåsnatten derfra, men disse har jeg ikke testet ut selv foreløpig.

Etter litt trasking kom vi oss etter hvert opp til traktorveien vi hadde siktet mot, og den var først gruset med grov pukk, men ble raskt til en steinete, men fin traktorvei. Det kunne nesten vært mulig for de høyeste bilene å kjøre oppover et stykke. Og om man har en gammel "boble"! For på rundt 350 meters høyde sto det jaggu ei boble parkert! Den må ha kjørt pent, og ikke være så veldig kjær hos eieren. Litt småsjokkerte var vi over å se den der…

© Nils Haugene

På ca 450 meters høyde forlot vi traktorveien, og tok av en sti til venstre. En god og tydelig sti førte oss forbi noen gamle hus på Nordsetra, og litt etter var vi på toppen av Skjenåsnatten (656), ganske nøyaktig 1 time etter start. Stien var til og med tilrettelagt over ei myr før Nordsetra, med små stokker som var lagt bortover som trinn. Selv om stien forsvinner på kartet rett vest for Sankt Olavs tjern, så går den altså helt til toppen.

© Nils Haugene

Toppen kunne by på noe utsikt mot vest. Faktisk litt bedre enn forventet. En toppbok hang det også på et tre, som jeg skrev oss inn i. Vi satt en god halvtime på toppen og skravlet, og da klokka hadde bikket 20:00, var det på tide å rusle ned igjen. Greit og ikke komme altfor seint hjem med jobb dagen etter, og det blir etter hvert mørkt også, tross alt. Vi var ved bilen igjen rett før klokka 21. En fin kveldstur var det, på meget god sti og traktorvei. Et par steder tar det av stier, så viktig å følge litt med oppover (og nedover) på hvilken man skal gå.