Tverrbytthornet (19.08.1995)  

Et bombesikkert høytrykk lå over Sør-Norge, så da måtte jeg komme meg til fjells igjen. Jeg fikk med meg 3 kompiser til, og planen var opprinnelig å tinderangle på toppene sør for Gjendebu. Det skulle det ikke bli noe av...

Vi ankom Gjendesheim tidlig lørdag morgen for å bli med en av de første båtene. Det var optimistisk! Køen var enorm, og strakte seg langt oppover veien som fører til Gjendesheim. Den minste båten kom og ble fylt opp, og vi flyttet oss bare litt fremover. Dette nyttet ikke! Å misbruke en så fin dag i fjellet med å stå i kø var meningsløst. Plan B - vi kjørte halvveis rundt Jotunheimen, til Leirvassbu. Der var det mange kortere turer vi kunne gå, siden det nå var langt ut på formiddagen allerede.

Tverrbytthornet (2102) så fin ut, og passe lang tur. Vi kom oss avgårde ved 13-tiden, og gikk normalruta opp sørflanken slik at vi kom opp på ryggen litt vest for toppen. Lett skydekke på himmelen, men deilig temperatur. Etter å ha tilbrakt en god stund på toppen, fulgte vi så ryggen vestover til Vestre Tverrbytthornet (2035). Småluftig og moro fram til den, men så ble det stopp. En bratt hammer hindrer de fleste i å vandre videre mot vest på Vestre Tverrbytthornet. Vi gikk litt tilbake og rundet toppen i sørsiden. Nå var vi egentlig fornøyde, og det nærmet seg middagstid på Leirvassbu. Derfor skrådde vi ned mot vannet Troget i Kyrkjeglupen, og fulgte stien tilbake til Leirvassbu. Det skulle bli en stortur dagen etter: Skardstinden (2373) fra vest, over alle hamrene!