Skaugumsåsen - Asker (18.04.2014)  

Etter en grå skjærtorsdag, skulle det bli strålende vær på langfredag. Familien Gulbrandsen ville bli med på en skogstur, og jeg tenkte Skaugumsåsen (351) ville være en fin tur for fire barn og fire voksne. Enestående utsikt og spennende atkomst til utsiktspunktet, og passe langt når lange pratepauser var inkludert.

Vi parkerte ved NLH Sem / Sem Gjestegård, som veldig mange andre denne solfylte langfredagen. Grei start bortover veien til stien som går opp Raset. Når veien går over til sti, blir det ganske fort langt brattere. Drøyt 50 høydemeter oppover er det nokså bratt, og man skal være litt forsiktig. Barna måtte bruke hendene noe, men var effektive, og syntes dette var moro. Vi voksne kom pesende etter som baktropp. Ved utsiktspunktet på 349 moh satte vi oss ned i minst halvannen time og bare nøt utsikten mens praten gikk. For et sted å være på en sånn fin vårdag! Dette må være en av de absolutt flotteste utsiktspunktene i nærheten av Oslo og Asker. Men det visste jeg for så vidt på forhånd… :) Familien Gulbrandsen var svært fornøyde med valget av sted å nyte matpakka.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter den lange og herlige pausen ved utsiktspunktet, foreslo jeg at vi skulle gå en annen vei ned igjen. Jeg tenkte vi skulle prøve stien ned mot Tømmervika ved Semsvannet. En mye lengre rute, og litt mer tvilsom med tanke på vann og snøsmelting.

I starten gikk stien nordover og ned en slags kløft. Så delte stien seg, og vi måtte finne igjen den som gikk mot vest og senere like forbi høyeste punkt på Skaugumsåsen (351). Vi lette litt, men fant etter hvert noe som lignet en sti. Det stemte sånn nogen lunde ifølge kartet i hvert fall, men denne delen av stien var utydelig og vanskelig å se. Da vi passerte rett ved høyeste punkt, var jeg sikker på at vi var på rett vei. Jeg svingte bortom toppunktet (selvfølgelig), og etter dette gikk det nedover mot nord/nordvest. Her var det en del snø igjen, og ellers ganske vått og gjørmete. Nede i en liten dal mot Djupdalsåsen (322) mistet vi stien. Det lå en del snø her, men jeg hadde en viss peiling på hvor stien skulle gå. Uansett visste jeg at vi skulle over den ganske bratte og smale Djupdalsåsen (322), og på vei opp til den fra nord fant vi igjen stien, som kom opp fra venstre (øst). Djupdalsåsen (322) var faktisk en stilig og fin topp. God utsikt, og litt trolsk på toppen med et par gamle og inntørkede furutrær.

© Nils Haugene

Den videre stien ned mot Tømmervika var nå grei å følge. Et ganske bratt parti like etter Djupdalsåsen (322), men etter hvert ble stien til reneste E18. Særlig etter stikrysset hvor vi tok til venstre (mot sør) og vi gikk slakt ned mot Tømmervika, ble stien svært så flott og lettgått. Nede ved Tømmervika fikk ungene leke blant noen kampesteiner med små huler inni, før vi ruslet tilbake til parkeringen ved Sem Gjestegård. En strålende rundtur på nesten 5 timer, hvorav halvparten av tiden var pauser.