Haraldsfjellet - sommerlig helt syd på Hurumlandet (30.03.2014)  

Inspirert av turrapporten til Sondre Kvambekk fra 2011, fikk jeg lyst til å starte årets fottursesong tidlig. Det var sommerlig i været denne søndagen, og lengst syd på Hurumlandet måtte det være bart nå, tenkte jeg. Sondre kalte denne toppen for en perle, og det er den! Og bart var det definitivt. Blåveisen blomstret, fuglene kvitret og på toppen var det t-skjortevær. Helt skyfritt, men veldig disig, så utsikten sørover var ikke helt på topp.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vi gikk nøyaktig samme rute som Sondre har vedlagt i sin turrapport. Flott, bred og lettgått sti oppover fra sør. Mye furuskog oppover mot toppen, med masse einer innimellom. Da vi brått kom over på svabergaktig grunn med granitt, forsvant all eineren, og den ble byttet ut med røsslyng. Vi fikk turfølge av en eldre kvinne på veien opp, og som vi hadde gleden av å snakke med på toppen også. Hun fortalte at det var jordsmonnet som endret seg da vi kom over på svaberget. Det likte ikke eineren, så da overtok røsslyngen. Hun hadde hytte i området, og var godt kjent der. Selve toppen er morsom. På slutten er det temmelig flatt, helt til det plutselig dukker opp en bratt klippe midt i furuskogen. Nesten lett klyving de siste 10 høydemetrene. :) Vi ble lenge på toppen, og unga koste seg med litt snadder fra sekken og samtaler med kvinnen vi møtte.

© Nils Haugene

Jeg hadde tenkt å ta returen samme vei, men etter tips fra denne eldre kvinnen om en bratt sti ned til gården Rød, og at Sondre også hadde gått denne veien ned, så ble det til at vi også gikk for den returen. Denne stien var nesten helt forsvunnet, men noe blåmerking satte oss på rett spor etter litt leting. Vi fant stigen Sondre har bilde av i sin turrapport. Denne begynte å bli av litt tvilsom kvalitet nå. Den holdt meg foreløpig... Etter denne stigen ble blåmerkingen helt borte, men vi fulgte spor etter skogsmaskiner ned mot gården Rød. Så krysset vi jordet akkurat der Sondre også hadde gått. Kone og unger slappet av i sola ved veien der, mens jeg gikk/småjogget tilbake til bilen ved Skjøttelvik. En sommerlig og fin tur til en liten perle på syd-Hurumlandet!