Torfinnsbu - Gjendebu i gråvær (02.09.1995)  

Gisle, Hans Petter og jeg hadde planlagt en helg i Jotunheimen. Vi tok båten fra Bygdin til Torfinnsbu, og hadde tenkt å gå mot Gjendebu med besøk på Leirungskampen (2079 moh) underveis. Været var imidlertid grått, med skydekket hengende ned på de høyeste toppene. Dette lettet litt på veien innover i Torfinnsdalen, og vi så lysere på en toppbestigning. På veien opp til Svartdalsbandet ble det i stedet gråere igjen. Det begynte å yre, og tåka seg nedover fjellsidene. Æsj, skulle vi gidde dette? Ved foten av Leirungskampen snudde vi og gikk ned mot Svartdalen. Meningsløst å kave opp steinura i yr bare for å nå toppen i tåke og regn, så vi siktet mot Gjendebu for å få til en bedre tur dagen etter (søndag).

Nedover Svartdalen var stien våt og steinene glatte. Med en avslappet og nonchalant stil travet vi nordover Svartdalen. Vi gikk jo bare på en godt merket sti, så da kan man jo slappe av, trodde vi... Etter en stund skled jeg på en våt stein og kjørte kneet rett i en annen stein! Ganske hardt, såpass at jeg var redd kneskålen hadde sprukket. Heldigvis holdt den, men kneet var temmelig ømt og vondt. Det gikk seg til etter hvert.

Bare kort tid etter sklir Hans Petter... Med hendene i lomma rekker han ikke ta seg for, og faller framover. Han treffer en stein med hodet, og det så ikke så bra ut. Resultatet ble en flenge midt i panna! En sprekk i huden på rundt 2 cm, og litt omtåket etter fallet. Det blødde så og si ikke, men det var åpning og vi så beinet innenfor. Vi fikk på plaster, surret dopapir godt rundt og han tok på seg lua for å få det til å sitte på. Dette funket rimelig greit resten av veien ned til Gjendebu. Der så de på såret, og fikk ringt nærmeste legevakt. Han måtte sy, og nærmeste sted de kunne gjøre det var i Vågå. Fra Gjendebu ble vi kjørt i en liten motorbåt til Gjendesheim, hvor en drosje ventet på Hans Petter. Gisle og jeg tok inn på Gjendesheim mens Hans Petter ble kjørt til Vågå. Han fikk renset og sydd, og rundt 3 timer senere var han tilbake på Gjendesheim. Det var ikke verre enn at han var klar for en liten tur dagen etter hvis været var sånn tålelig greit. Kneet mitt ville også fint tåle en passe lang fjelltur på søndagen.

Dette ble en litt annen dag enn vi hadde planlagt, og vi fikk erfare at man skal ikke slappe av altfor mye selv om man går på en godt merket sti nede i dalen heller...