Hardangervidda: Afdalsnuter, Søltjønnhovda, Jonsnuten ... (25.08.2025)


Startpunkt Ved Vikvatn/Nyseter (1.136m)
Endpunkt Ved Vikvatn/Nyseter (1.136m)
Tourcharakter Bergtour
Tourlänge 9h 54min
Entfernung 25,4km
Höhenmeter 1.497m
GPS
Besteigungen Søre Afdalsnuten (1.350m) 25.08.2025 09:24
Nordre Afdalsnuten (1.348m) 25.08.2025 10:14
Søltjønnhovda (1.357m) 25.08.2025 10:49
Søltjønnhovda Vest (1.354m) 25.08.2025 11:01
Nord for Søltjønnsetre (1.290m) 25.08.2025 11:34
Jonsnuten (1.453m) 25.08.2025 13:24
Vest for Torshalltjønni (1.428m) 25.08.2025 14:24
Sørvest for Torshalltjønni (1.416m) 25.08.2025 14:42
Nordøst for Torshalltjønni (1.417m) 25.08.2025 15:24
Sørvest for Nutenuten (1.340m) 25.08.2025 16:01
Nutenuten (1.372m) 25.08.2025 16:37
Nutenuten Nordvest (1.363m) 25.08.2025 16:49
Nutenuten Nord (1.327m) 25.08.2025 17:09
Besuche anderer PBE Imingfjell - Sønstevatn bomveg (1.066m) 25.08.2025 07:05
Vikvatn låst bom (1.075m) 25.08.2025 07:45

Grusveien i Imingdalen er stengt med bom litt vest for Sønstevatn, omtrent der Vikvatn begynner når man kommer østfra. Jeg satte igjen bilen i en lomme like før bommen, pakket sekken, og dro ut elsparkesykkelen, som jeg skulle benytte et stykke videre vestover.

Om det var noe lurt å bruke elsparkesykkel på veien som går på nordsiden av Vikvatn, så vil jeg nå i ettertid svare at, nei, det var det ikke! Denne veien var stedvis i nokså dårlig stand, og ikke spesielt egnet for et sånt fremkomstmiddel. Særlig fra Vikstul og vestover lignet veien mer på en kjerrevei noen steder. Det humpet og ristet, og gikk smått enkelte plasser ... For øvrig hadde jeg en lengre prat med en veldig trivelig hytteeier langs veien, som bl.a. kunne fortelle at det egentlig ikke var lov med motoriserte hjelpemidler på denne delen av veien (ikke skiltet om dette ved bommen). Jeg fikk imidlertid tillatelse etter å ha spurt pent, og fortalt om min tur. Elsykler var lov her, men de kunne komme så altfor fort forbi hyttene hvor barn noen ganger lekte.

Ved Nyseter begynte vandringen. Først på traktorvei noen meter, og så sti nedover bjørkelia til bekken som kommer fra Gvonneviertjønne. Nokså greit over elva, og så slakt oppover på andre siden. Da jeg var oppe på en rygg og stien begynte å bikke nedover igjen mot et tjern, hoppet jeg av, og gikk ut i terrenget med kurs mot turens første topp, Søre Afdalsnuten (1350). Grei oppstigning til denne toppen, og jeg tok det veldig med ro her for å spare på kreftene.

Plan A i dag var nemlig å rusle over begge Afdalsnutene til Søltjønnhovda, og så se an formen når jeg hadde gått over disse toppene. Etter det kunne jeg eventuelt følge stien tilbake i Afdalen, eller, hvis formen føltes bra, ta en langt drøyere omvei via Jonsnuten.

Været i dag var jo perfekt, og terrenget over disse første toppene svært lettgått, så da jeg sto nede ved Søltjønnsetre var jeg ikke i tvil: Det måtte bli plan B! Jeg hadde riktignok benyttet deler av kjerreveien som går til Søltjønnsetre, men i dette lettgåtte landskapet var det jo begrenset hvor mye disse veiene forenklet vandringen.

Etter Søltjønnsetre var det snart slutt på veier og stier. Der jeg passerte enden på Austre Søltjønne fulgte jeg en svak sti et lite stykke, men så var det slutt. Det gjorde for så vidt ikke så mye, for hele Jonsnuten-massivet var stort sett lettgått terreng. Noen steinrøyser hist og her, som i området ved Røysetjønnan (derav navnet kanskje ...), men generelt et herlig landskap å vandre i. Litt langdrygt var det fra Søltjønnsetre mot Jonsnuten (1453), med flere høyder som dukket opp innen haugen hvor høyeste punkt befant seg kom til syne.

Toppvarden på Jonsnuten (1453) var i grunnen bare en steinhaug. Ellers var det lite stein og et meget behagelig underlag over et stort område. Dette var en nydelig topp! Siden den er av de høyere toppene øst på Hardangervidda, var også utsikten vidstrakt og god. Her kunne jeg blitt veldig lenge, kjente jeg, men jeg måtte etter hvert rusle videre, for neste dag måtte jeg på jobb.

Etter Jonsnuten dreide jeg mot nord og nordøst, og holdt meg på høydedraget mens jeg sveipet over noen mindre topper.

Til slutt nådde jeg Nutenuten-området, som jeg tidligere har lagt merke til på avstand. Her er det langt mer kupert enn landskapet for øvrig, med en liten samling av små, bratte koller hvor det var stup og skrenter. Turens soleklart flotteste toppvarde var det Nutenuten (1372) som hadde. En fin topp dette, og det var Nutenuten Nordvest (1363) også. Disse to toppene var nok mine favoritter blant dagens besøkte.

Etter de artige Nutenuten-toppene, var jeg nå klar for å avslutte rundturen. Jeg begynte seriøst å bli sliten, og slentret nedover mot kjerreveien ved Nedre Afdalstjønne. Lite kratt og kjerr der jeg gikk før jeg nådde veien. Det var mer kratt langs bekken til venstre for meg, så jeg holdt meg unna den.

Litt vandring på kjerreveien mot Afdalssetre, og så fant jeg snart igjen stien jeg hadde fulgt helt i starten på fotturen. Til slutt fulgte jeg samme sti tilbake til veien ved Nyseter, hvor elsparkesykkelen lå henslengt i krattet. Så ventet noen kilometer med risting, hopping og saktekjøring før jeg endelig nådde bilen ved den stengte bommen.

Sannelig var det godt å skifte, slenge pikkpakket i bilen, og kjøre hjemover nå. Dette hadde vært på grensen til litt for langt, men for en dag da ...! Å vandre sånn fra topp til topp i et lettgått landskap, i et eventyrlig sommervær som dette, ja det lever jeg lenge på.

Parkering langs veien rett før den stengte bommen, som kan skimtes gjennom buskene bitte litt til høyre i bildet.
Parkering langs veien rett før den stengte bommen, som kan skimtes gjennom buskene bitte litt til høyre i bildet.
Her begynte fotturen. Helt til høyre i bildet er Søre Afdalsnuten (1350).
Her begynte fotturen. Helt til høyre i bildet er Søre Afdalsnuten (1350).
Stien jeg fulgte på starten av turen, og helt på slutten. Her på morgenen, på vei ned mot bekken som kommer fra Gvonneviertjønne.
Stien jeg fulgte på starten av turen, og helt på slutten. Her på morgenen, på vei ned mot bekken som kommer fra Gvonneviertjønne.
På toppen av Søre Afdalsnuten (1350). Bildet tatt mot nordvest. Langt, langt bak, like til venstre for toppvarden, skimtes Hardangerjøkulen.
På toppen av Søre Afdalsnuten (1350). Bildet tatt mot nordvest. Langt, langt bak, like til venstre for toppvarden, skimtes Hardangerjøkulen.
På toppen av Søre Afdalsnuten (1350). Utsikt tilbake mot Imingdalen. Nærmeste vannet er Vikvatn, mens det bakerste er Sønstevatn.
På toppen av Søre Afdalsnuten (1350). Utsikt tilbake mot Imingdalen. Nærmeste vannet er Vikvatn, mens det bakerste er Sønstevatn.
Toppvarden på Søre Afdalsnuten (1350). Utsikt mot sør. Jonsnuten (1453) er høyeste punkt på det slake høydedraget litt til høyre i bildet. Gaustatoppen ses langt bak til venstre.
Toppvarden på Søre Afdalsnuten (1350). Utsikt mot sør. Jonsnuten (1453) er høyeste punkt på det slake høydedraget litt til høyre i bildet. Gaustatoppen ses langt bak til venstre.
På toppen av Nordre Afdalsnuten (1348). Utsikt mot Søltjønnhovda (1357) og Søltjønnhovda Vest (1354), som er lengre bak midt i bildet. Sistnevnte topp er rett over sekken.
På toppen av Nordre Afdalsnuten (1348). Utsikt mot Søltjønnhovda (1357) og Søltjønnhovda Vest (1354), som er lengre bak midt i bildet. Sistnevnte topp er rett over sekken.
På Søltjønnhovda (1357) var det ingen toppvarde. Bildet tatt mot øst/nordøst. I bakgrunnen helt til høyre ses det kuperte Nutenuten-området, som jeg besøkte på slutten av turen.
På Søltjønnhovda (1357) var det ingen toppvarde. Bildet tatt mot øst/nordøst. I bakgrunnen helt til høyre ses det kuperte Nutenuten-området, som jeg besøkte på slutten av turen.
Ingen toppvarde å se på Søltjønnhovda (1357). Bildet tatt mot nord/nordvest. Helt bakerst nokså midt i bildet, ses Hallingskarvet.
Ingen toppvarde å se på Søltjønnhovda (1357). Bildet tatt mot nord/nordvest. Helt bakerst nokså midt i bildet, ses Hallingskarvet.
På vandring mot Søltjønnhovda Vest (1354) i svært lettgått terreng.
På vandring mot Søltjønnhovda Vest (1354) i svært lettgått terreng.
På turens laveste topp, Nord for Søltjønnsetre (1290), var det en nett, liten varde, som ikke sto på aller høyeste punkt. De to toppene i bakgrunnen på venstre side, er Søltjønnhovda Vest (1354) lengst til venstre, og Søltjønnhovda (1357) mer mot midten. Vannet til høyre er Austre Søltjønne.
På turens laveste topp, Nord for Søltjønnsetre (1290), var det en nett, liten varde, som ikke sto på aller høyeste punkt. De to toppene i bakgrunnen på venstre side, er Søltjønnhovda Vest (1354) lengst til venstre, og Søltjønnhovda (1357) mer mot midten. Vannet til høyre er Austre Søltjønne.
Toppvarden på høyden Nord for Søltjønnsetre (1290) foran Austre Søltjønne. Jonsnuten (1453) befinner seg på høydedraget bakerst, rett over toppvarden, men selve toppen av Jonsnuten ses ikke på bildet.
Toppvarden på høyden Nord for Søltjønnsetre (1290) foran Austre Søltjønne. Jonsnuten (1453) befinner seg på høydedraget bakerst, rett over toppvarden, men selve toppen av Jonsnuten ses ikke på bildet.
Søltjønnsetre. Her forlot jeg kjerreveien, og gikk ned mot høyre.
Søltjønnsetre. Her forlot jeg kjerreveien, og gikk ned mot høyre.
På vei mot Jonsnuten, hvor jeg er i det flate partiet ved Røysetjønnan. Her var det mer steinete terreng, noe myr, og en del små tjern. Selve toppen av Jonsnuten (1453) befinner seg omtrent rett bak den mørke, tydelige knausen nokså midt i bildet.
På vei mot Jonsnuten, hvor jeg er i det flate partiet ved Røysetjønnan. Her var det mer steinete terreng, noe myr, og en del små tjern. Selve toppen av Jonsnuten (1453) befinner seg omtrent rett bak den mørke, tydelige knausen nokså midt i bildet.
Endelig kom haugen hvor toppen av Jonsnuten (1453) befinner seg til syne. Her er den midt i bildet.
Endelig kom haugen hvor toppen av Jonsnuten (1453) befinner seg til syne. Her er den midt i bildet.
På toppen av Jonsnuten (1453). Bildet tatt i nordøstlig retning.
På toppen av Jonsnuten (1453). Bildet tatt i nordøstlig retning.
Toppvarden på Jonsnuten (1453) lignet mer på en steinhaug, men det skyldes nok at den har nok rast sammen en gang. Utsikt mot sørvest.
Toppvarden på Jonsnuten (1453) lignet mer på en steinhaug, men det skyldes nok at den har nok rast sammen en gang. Utsikt mot sørvest.
Et herlig, mykt og lettgått terreng på toppen av Jonsnuten (1453) og i området rundt. I bakgrunnen stiger Gaustatoppen (1883) høyt over det øvrige landskapet.
Et herlig, mykt og lettgått terreng på toppen av Jonsnuten (1453) og i området rundt. I bakgrunnen stiger Gaustatoppen (1883) høyt over det øvrige landskapet.
På andre siden av tjernet er toppen Vest for Torshalltjønni (1428). En fin liten tind fra denne kanten, og synlig varde på toppen. Til høyre ses den lavere Sørvest for Torshalltjønni (1416).
På andre siden av tjernet er toppen Vest for Torshalltjønni (1428). En fin liten tind fra denne kanten, og synlig varde på toppen. Til høyre ses den lavere Sørvest for Torshalltjønni (1416).
På toppen Vest for Torshalltjønni (1428). Utsikt tilbake mot Jonsnuten (1453), hvor toppvarden kan skimtes nøyaktig midt i bildet.
På toppen Vest for Torshalltjønni (1428). Utsikt tilbake mot Jonsnuten (1453), hvor toppvarden kan skimtes nøyaktig midt i bildet.
Sekken min ligger på toppen Sørvest for Torshalltjønni (1416). Toppen litt lengre bak midt i bildet, er Vest for Torshalltjønni (1428). Langt bak og helt til høyre ses Hardangerjøkulen.
Sekken min ligger på toppen Sørvest for Torshalltjønni (1416). Toppen litt lengre bak midt i bildet, er Vest for Torshalltjønni (1428). Langt bak og helt til høyre ses Hardangerjøkulen.
I forgrunnen er toppvarden på høyden Sørvest for Nutenuten (1340). Bakerst midt i bildet kan man skimte den svære varden på toppen av Nutenuten (1372).
I forgrunnen er toppvarden på høyden Sørvest for Nutenuten (1340). Bakerst midt i bildet kan man skimte den svære varden på toppen av Nutenuten (1372).
Jeg nærmer meg Nutenuten (1372), som er oppe til høyre. Helt til venstre ses Nutenuten Nordvest (1363).
Jeg nærmer meg Nutenuten (1372), som er oppe til høyre. Helt til venstre ses Nutenuten Nordvest (1363).
Ingen tvil om at Nutenuten (1372) hadde turens mest imponerende toppvarde. En fin topp, som også er trig. punkt. Det store vannet bak til høyre er Sønstevatn.
Ingen tvil om at Nutenuten (1372) hadde turens mest imponerende toppvarde. En fin topp, som også er trig. punkt. Det store vannet bak til høyre er Sønstevatn.
Utsikt mot nordvest fra toppen av Nutenuten (1372). Den knausete toppen litt lengre bak og noe til venstre, er Nutenuten Nordvest (1363). Isbreen langt bak til venstre er Hardangerjøkulen, mens Hallingskarvet er bakerst midt i bildet.
Utsikt mot nordvest fra toppen av Nutenuten (1372). Den knausete toppen litt lengre bak og noe til venstre, er Nutenuten Nordvest (1363). Isbreen langt bak til venstre er Hardangerjøkulen, mens Hallingskarvet er bakerst midt i bildet.
I forgrunnen er toppvarden på Nutenuten Nordvest (1363). Bak og midt i bildet ses Nutenuten (1372) med den store og flotte toppvarden. Gaustatoppen snek seg med på bildet, og ses langt bak til høyre.
I forgrunnen er toppvarden på Nutenuten Nordvest (1363). Bak og midt i bildet ses Nutenuten (1372) med den store og flotte toppvarden. Gaustatoppen snek seg med på bildet, og ses langt bak til høyre.
På turens siste topp, Nutenuten Nord (1327). Den høyeste toppen til venstre, er Nutenuten Nordvest (1363).
På turens siste topp, Nutenuten Nord (1327). Den høyeste toppen til venstre, er Nutenuten Nordvest (1363).
Startzeitpunkt 25.08.2025 08:26
(UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt 25.08.2025 18:20
(UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit 9h 54min
Zeit in Bewegung 7h 28min
Pausenzeit 2h 25min
Gesamtschnitt 2,6km/h
Bewegungsschnitt 3,4km/h
Entfernung 25,4km
Höhenmeter 1.285m

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.