Skromenuten - Tokke/Vinje (07.06.2025)


Startpunkt Ormestøyl snuplass (648m)
Endpunkt Ormestøyl snuplass (648m)
Tourcharakter Wanderung
Tourlänge 3h 00min
Entfernung 7,4km
Höhenmeter 518m
GPS
Besteigungen Skromenuten Øst (974m) 07.06.2025 14:02
Skromenuten (974m) 07.06.2025 14:17
Sør for Ånitjønn (862m) 07.06.2025 15:06
Besuche anderer PBE Ormestøyl snuplass (648m) 07.06.2025 12:45

Selv om jeg var ganske fornøyd etter turen på Stavslinuten (1154), ville jeg ta en tur til i dette området siden jeg nå hadde betalt bompenger for å kjøre inn hit. Så da rullet jeg videre nordover på Åsgrendvegen til nordenden av Nordre Bessevatn. Der var det en stor snuplass ved Ormestøyl. Mye tømmer var stablet ved snuplassen, og det så ut til å være en del aktivitet der. Jeg satte bilen et sted hvor den ikke ville stå i veien for noen, og fikk drukket en del og spist litt før jeg begynte å gå.

Parkering i utkanten av en stor snuplass rett før Ormestøyl.
Parkering i utkanten av en stor snuplass rett før Ormestøyl.

Forbi nordenden av Nordre Bessevatn gikk jeg over et våtområde som også inneholdt et par mindre skogholt og en gresslette. I begge skogholtene måtte jeg hoppe over bekker, og i det andre jeg kom til, rett sør for Vassenden, var det en tydelig sti mellom trærne. Så kom en stor myr. Her var det bløtt, men det gikk greit med gode tursko. Etter myra måtte jeg opp gjennom et lite parti med skog igjen før jeg nådde Håtveitvegen.

Myra jeg gikk over ved nordenden av Nordre Bessevatn, som ses til høyre. Bakerst og til høyre er Stavslinuten (1154) høyeste topp.
Myra jeg gikk over ved nordenden av Nordre Bessevatn, som ses til høyre. Bakerst og til høyre er Stavslinuten (1154) høyeste topp.

Det var skiltet mot "Nipen" der traktorveien tok av fra Håtveitvegen. Nipen er en gammel tuft oppå åsen der.

Grusveien nærmest er Håtveitvegen. Traktorveien jeg fulgte i svinger oppover åsen, tar av til venstre i bildet. På skiltet helt til høyre er det merket med "Nipen" opp denne traktorveien.
Grusveien nærmest er Håtveitvegen. Traktorveien jeg fulgte i svinger oppover åsen, tar av til venstre i bildet. På skiltet helt til høyre er det merket med "Nipen" opp denne traktorveien.

Jeg hadde ikke kommet langt oppover traktorveien før jeg la merke til masse pels på bakken. I dette området med pels lå det et kadaver av en rev. Det var mest skjelett igjen nå, men helt rensket var den ikke.

Traktorveien førte meg greit opp på åsen. Her fikk jeg unna mye av høydemeterne på en lett måte. Vel, lett og lett ... Det var varmt i sola her, og litt seig var jeg i beina nå. Men langt lettere enn å gå i terrenget var det definitivt.

Ved Nipenuten forlot jeg traktorveien for å følge en stiplet strek som på kartet gikk nokså rett mot nord. Her er det på noen kart også tegnet inn en traktorvei ... Vel, mulig det en gang var en vei her, men det må være lenge siden. Det var en stripe her med lite trær som jeg fulgte nordover, men underlaget var i hovedsak myr og gress. Jeg kunne antyde hjulspor et par steder i starten, men her var det generelt lite vei å se. I stedet veldig fuktig mange plasser, og jeg måtte flere ganger gå i kanten av det åpne området fordi det rett og slett var for mye vann.

Oppå åsen øst for Driterenna fulgte jeg det som på noen kart er tegnet som traktorvei, og på andre kart bare er en stiplet, tynn strek. I virkeligheten så det omtrent slik ut mye av strekningen fra Nipenuten og nordover til tjernet ved Kramfernuten. Bløtt og myrete, og lite spor igjen etter traktorvei. I tørre perioder er det sikkert fint å gå her.
Oppå åsen øst for Driterenna fulgte jeg det som på noen kart er tegnet som traktorvei, og på andre kart bare er en stiplet, tynn strek. I virkeligheten så det omtrent slik ut mye av strekningen fra Nipenuten og nordover til tjernet ved Kramfernuten. Bløtt og myrete, og lite spor igjen etter traktorvei. I tørre perioder er det sikkert fint å gå her.
Tjernet sørøst for Kramfernuten, som er toppen delvis bakenfor de høyeste granene til venstre. Kramfernuten så ut til å være en ganske luftig og stilig topp, som jeg angrer på at jeg ikke gikk over.
Tjernet sørøst for Kramfernuten, som er toppen delvis bakenfor de høyeste granene til venstre. Kramfernuten så ut til å være en ganske luftig og stilig topp, som jeg angrer på at jeg ikke gikk over.

Da tjernet like sørøst for Kramfernuten var nådd, ble jeg gående videre i terrenget uten å se noe til stier, på en liten stund i hvert fall. Nå ble det mer kupert videre nordover. Noen steder litt ulendt underlag og trær som "var i veien", men skogen ble mer åpen og det var i hovedsak greit å ta seg fram. Jeg gikk over et par høyder før jeg til slutt nådde turens første topp, Skromenuten Øst (974). Rett før denne toppen så jeg for øvrig en sti som trolig kom opp fra Breidal ...?

Skromenuten Øst (974) var absolutt verdt et besøk! Dette ble turens høydepunkt. Den er en snau halvmeter lavere enn den vestre toppen, men østtoppen var mye kulere. Toppunktet var en diger bergknaus bestående av mye hvitt fjell. En flott kontrast til resten av naturen her nå. På bergknausen var det rester av vaiere og treverk siden dette er et trig. punkt. Jeg måtte passe litt på så jeg ikke snublet i vaierne. Utsikten var faktisk hakket bedre her enn på den litt høyere vesttoppen.

Toppunktet på Skromenuten Øst (974) er oppå den tydelige bergknausen til venstre. Langt bak til høyre ses Vehuskjerringi (1355).
Toppunktet på Skromenuten Øst (974) er oppå den tydelige bergknausen til venstre. Langt bak til høyre ses Vehuskjerringi (1355).
Toppen av Skromenuten Øst (974) besto av mye hvitt fjell. Det markerte fjellet bak og litt til høyre, er Stavslinuten (1154), som jeg hadde besøkt tidligere på dagen.
Toppen av Skromenuten Øst (974) besto av mye hvitt fjell. Det markerte fjellet bak og litt til høyre, er Stavslinuten (1154), som jeg hadde besøkt tidligere på dagen.
Mye hvitt berg på toppen av Skromenuten Øst (974). Og noen rester av vaiere og treverk. Den nærmeste haugen bak, og like over stavene mine, er høyeste Skromenuten (974). Den var neste turmål.
Mye hvitt berg på toppen av Skromenuten Øst (974). Og noen rester av vaiere og treverk. Den nærmeste haugen bak, og like over stavene mine, er høyeste Skromenuten (974). Den var neste turmål.

Etter en god pause på Skromenuten Øst (974), ruslet jeg rundt på nordsiden av Åvedaltjønni og bort på høyeste Skromenuten (974). Greit å gå i terrenget her også. Denne toppen hadde et mer standard toppunkt, men det var trivelig og fint her også. Litt nakent berg som stakk opp, og en bitte liten varde bestående av noen få steiner som lå samlet.

Ikke rare toppvarden på Skromenuten (974). 6-7 steiner var skrapet sammen der høyeste punkt var. Så ikke ut til å være en mye besøkt topp dette. Utsikt mot nordøst. Fjellet langt bak og rett over sekken min, er Vehuskjerringi (1355).
Ikke rare toppvarden på Skromenuten (974). 6-7 steiner var skrapet sammen der høyeste punkt var. Så ikke ut til å være en mye besøkt topp dette. Utsikt mot nordøst. Fjellet langt bak og rett over sekken min, er Vehuskjerringi (1355).
På toppen av Skromenuten (974). Utsikt mot nord/nordvest. Fjellet bak til venstre er Ormeggine (1379).
På toppen av Skromenuten (974). Utsikt mot nord/nordvest. Fjellet bak til venstre er Ormeggine (1379).

Fra Skromenuten (974) begynte jeg på returen, og da ville jeg holde meg litt lengre vest oppå høydedraget. For det meste fint og urørt skogsterreng der jeg vandret sørover. Spennende å gå på slike urørte plasser med lite trafikk.

Rett før den gamle setra Groveslåtte kom jeg ut på en nabbe hvor det gikk stupbratt ned. Derfra så jeg setra godt, men måtte gå litt til siden i noe ulendt skogsterreng for å komme ned til setra. Heldigvis ikke mange meterne det var snakk om, og snart sto jeg ved de svært gamle bygningene på setra. Interessant å se sånne plasser midt oppe i øde åser. Jeg fikk et snev av nostalgi da jeg tenkte på at en gang for lenge siden bygde noen disse to små husene. Hvem var de, og når ...?

Jeg står på et lite fremspring i åssiden og ser ned mot den gamle setra Groveslåtte.
Jeg står på et lite fremspring i åssiden og ser ned mot den gamle setra Groveslåtte.
Den gamle setra Groveslåtte.
Den gamle setra Groveslåtte.

Fra Groveslåtte kom jeg ned på et myrområde og et innskrumpet tjern. Deretter fulgte jeg en bekk ned mot Ånitjønn. Fint å gå langs denne bekken.

Jeg gikk over åsen Sør for Ånitjønn (862), og søkte deretter ned mot en liten dal hvor det skulle gå en sti i følge detaljerte kart. Stien var lite brukt og ikke veldig synlig, men jeg fulgte den innimellom. På 800 meters høyde begynte en kjerrevei/traktorvei i den storvokste granskogen, og den veien var veldig fin å følge videre. Etter hvert nådde jeg traktorveien jeg fulgte oppover tidlig på turen, og derfra ble det stort sett samme vei tilbake til bilen.

Jeg står på toppen Sør for Ånitjønn (862). Bakerst til høyre ses Stavslinuten (1154) mellom trærne.
Jeg står på toppen Sør for Ånitjønn (862). Bakerst til høyre ses Stavslinuten (1154) mellom trærne.
Omtrent rett øst for Åvedalen kom jeg inn på denne kjerreveien, som jeg fulgte tilbake til traktorveien jeg gikk på under oppstigningen tidlig på turen.
Omtrent rett øst for Åvedalen kom jeg inn på denne kjerreveien, som jeg fulgte tilbake til traktorveien jeg gikk på under oppstigningen tidlig på turen.

Ved ankomst bilen kjente jeg at nå var det nok tur for i dag. Jeg hadde nok rukket flere turer langs kjøreturen hjemover, men tur skal være kos og ikke stress. Dagen hadde vært mer enn nok innholdsrik, og jeg var veldig fornøyd nå.

Startzeitpunkt 07.06.2025 12:45
(UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt 07.06.2025 15:42
(UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit 2h 57min
Zeit in Bewegung 2h 25min
Pausenzeit 0h 31min
Gesamtschnitt 2,5km/h
Bewegungsschnitt 3,0km/h
Entfernung 7,4km
Höhenmeter 424m

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.