Bjørkehovda m/flere - Nore og Uvdal/Ål (07.03.2024)

Skulle jeg dra mot et kystnært område for å smake litt på tidlig vår, eller orke lang kjøretur oppover et dalføre for å gå skitur høyere oppe? Været avgjorde valget, og det ble endelig til at jeg fikk tatt skituren jeg har hatt på programmet lenge. Men varsler om nærmest vindstille og skyfri himmel over store deler av Sør-Norge klarte jeg å grave fram nok motivasjon til å ta den 3 timer lange kjøreturen fra jobben i Oslo til Grefsgard, helt nord i Nore og Uvdal.

På Skisporet.no var det markert en parkeringsplass ved starten av Grefsgardvegen, rett før den stengte hyttebommen. Denne parkeringsplassen var ikke av de største akkurat. Veien var litt bredere før bommen, slik at noen få biler kunne stå der uten å sperre for de som skulle inn til hyttene. Heldigvis sto det ingen andre der da jeg kom, så plass fikk jeg i hvert fall.

© Nils Haugene

Etter 200 meters vandring på veien kom jeg bort til skisporene. Disse var ikke kjørt opp på 2-3 dager, og bar litt preg av det. En skitrasé gikk østover, mens en annen ganske bratt oppover mellom hyttene. Jeg valgte nå den bratte bakken, og var glad for helfeller under skiene her. I den solvendte lia varmet sola litt, så det var ingen problem å få opp varmen fra start. Snøen var kram her, noe som medførte klabbing på fellene innen jeg var på toppen av bakken.

© Nils Haugene

Løypene ble fulgt til jeg var øst for Grefsgardnatten. Der skar jeg ut i skogen, og fortsatte videre opp mot skaret mellom Grefsgardnatten og Bjørkehovda. Veldig fint å ta seg fram i skogen, som stort sett var åpen og lettgått. Et par myrdrag gjorde det riktignok enda mer åpent.

Imidlertid var det tyngre å tråkke egne spor enn forventet. Jeg sank ikke mer nedi enn ca 10 cm (noen ganger 15), men snøen var litt tung å gå i.

© Nils Haugene

Jo høyere jeg kom, jo mer bjørk ble det, og færre bartrær. Så navnet "Bjørkehovda" er ikke tatt helt ut av det blå ... Både Grefsgardnatten (1051) og Bjørkehovda (1071) hadde altså mye bjørk på toppen, og ikke veldig god utsikt. Men bjørka var pyntet med et dryss nysnø, så det var egentlig stemningsfullt og fint i det nydelige været. Helt vindstille, og snøen på trærne holdt på å smelte i sola.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå videre østover helt bort til Sundshovda (1055), men det holdt med Mosehovda (1024) og høyden Øst for Grefsgardstølen (1002). Da jeg sto på sistnevnte topp var klokka blitt litt for mye, og i grunn var jeg fornøyd med turen. Å gå med helfeller hele tiden var trått, og når de i tillegg klabbet i alle solhellinger, var det helt greit å gjøre vendereis på høyden ved Grefsgardstølen.

Så da skled jeg ned til den oppkjørte løypa på myra sør for Grefsgardstølen, og fulgte de ferdige skisporene tilbake til bilen. På slutten tok jeg løypetraseen som går i en ekstra bue mot øst for å få en annen vei tilbake. Og ikke minst en langt slakere nedoverbakke enn der jeg hadde gått opp mellom hyttene på starten av turen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Under returen ble det for øvrig merkbart kaldere siden sola var i ferd med å gå ned. Da jeg nådde bilen var jeg glad jeg hadde droppet Sundshovda. Det ville ha blitt en mindre trivelig retur om jeg ikke hadde gjort det.

Kjøreturen hjemover var forresten ganske spennende i begynnelsen. To steder gikk det elger i veien, og de forsvant ikke ut i skogen før jeg var få meter unna. De synes nok det er mer behagelig å rusle gatelangs enn å stampe rundt i dyp snø i skogen. Forstår de godt jeg.