Anbjørgåsen & Oppenåsen - Ringerike (27.11.2023)

Siden jeg hadde tenkt å besøke både Anbjørgåsen (381) og Oppenåsen (339), fulgte jeg tipset til Annar fra en turrapport han har skrevet om å parkere på Nøklebytoppen. Derfra kunne jeg følge traktorveier og stier helt til jeg var kun 500 meter øst for toppen av Anbjørgåsen.

Store deler av traktorveien gikk under eller langs med høyspentlinjer. Noen hadde gått opp spor før meg der jeg fulgte veier og stier, så litt lettere ble det å lange ut selv om det generelt var lite snø store deler av distansen. Det var først der jeg måtte ut i terrenget noen hundre meter øst for toppen av Anbjørgåsen (381), at det ble noe tyngre å gå. Her var det litt mer snø, og den var delvis fast. Noen ganger kunne jeg gå oppå snøen, andre ganger tråkket jeg gjennom og ned i lyngen under.

På toppen ble det bare en liten stopp for å ta noen slurker med drikke. Her var det kun skog, og ikke så mye annet å se enn snø og trær. Siden det var mest furu, var det i det minste åpen skog.

Fra Anbjørgåsen (381) og bort til Oppenåsen (339) fulgte jeg først samme vei tilbake helt til jeg nådde et stikryss hvor det tok av en blåmerket sti i retning Midttjern. Like etter stikrysset gikk stien ned en bratt skrent som nå var litt utfordrende på grunn av en bekk som hadde frosset til. Det var godt å ha alle trærne som støtte akkurat der.

For øvrig var stien forbi Midttjern og videre sørover på Oppenåsen veldig fin å følge. Tydeligvis mer trafikk her, for denne stien var temmelig oppgått. På østsiden av Midttjern var det en gapahuk hvor noen satt og fyrte bål da jeg passerte. Og litt etterpå møtte jeg en nisse som satt og viste vei på et infoskilt i et kryss.

Det var trivelig å vandre på stien i den åpne furuskogen på Oppenåsen. Selve toppen lå i en mer tettvokst og større skog, med fravær av utsikt. Kort pause her også innen jeg satte kursen nedover mot bilen.

På returen gikk jeg først i terrenget et lite stykke nedover til jeg nådde traktorveier. Lite snø og lettgått i den bratteste delen av dette partiet. Deretter delvis på stier ned mellom noen hus til jeg sto på Heradsbygdveien (fylkesvei 2876), og så vandre de snaue 500 meterne bort til Nøklebytoppen.

Heradsbygdveien var litt isete og glatt nå, så forsiktig kjøring her inntil jeg var tilbake på E16 igjen. Der kunne man trygt ligge i fartsgrensen igjen.

I løpet av gåturen snødde det veldig lett innimellom selv om det var varslet lettskyet og noe sol. Da jeg kjørte hjemover mot Lier klarnet det helt opp, men da var sola gått ned.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene