Numedal: Krosstjønnhovdun & Byggjingen m/Øyvind (18.10.2023)

Øyvind og jeg hadde pratet om en tur på Byggjingen en liten stund, men ikke før i dag fikk vi det til å passe. Været så bare ut til å bli sånn halvveis med ganske skyet og lite solsjanser, men siden langtidsvarslet antydet mer vinterlige forhold i denne høyden, var det snart siste mulighet å få til turen dette året.

Fra Drammen kjørte vi oppover Numedal og videre opp i Gjuvsgrendi. Deretter en liten kjøretur på bomveien innen vi parkerte ved Pardisseter, som lå rett over på andre siden av elva Eidsåe. Bommen vi kjørte gjennom hadde nå blitt automatisk med skiltgjenkjenning, og prisen var også økt siden i fjor, fra 70 til kr 100 kroner.

Vi startet vandringen med å gå oppover en hyttevei. Der denne stoppet fortsatte vi videre på sti til vi var oppe på en rygg ved tregrensa. Stien kunne vi ha fulgt videre mot Byggjingen, men jeg hadde jo selvsagt mer lyst til å utvide turen, og Øyvind var ikke vond å be når det var snakk om lengre tur og flere fjell. Så da fulgte vi ryggen nordover mot Krosstjønnhovdun for å gå over disse før vi gikk for Byggjingen.

I ettertid var vi skjønt enige om at turens flotteste del ble denne ryggvandringen mot Krosstjønnhovdun. Spesielt i området vest for Hausttjønn kom et parti hvor det var veldig trivelig å gå med jevn og fin rygg. Men det var flere steder på ryggtraversen hvor det var gøy å vandre. Det gikk en liten sti over ryggen også, som gjorde det lettere å gå på de laveste partiene med kratt og litt skog. Å følge rygg er moro, og det fikk vi gjort over en lengre distanse her. Samtidig kom sola svakt gjennom skydekket innimellom og gjorde opplevelsen enda bedre.

Ellers var ruta vi valgte opp mot Byggjingen (1170) en nokså spennende variant. Her kom vi etter hvert innunder den stupbratte østsiden på Byggjingens nordtopp, og så opp den ganske bratte renna som ender i skaret mellom hovedtoppen (1170) og nordtoppen. Denne veien var det også sti vi kunne følge mye av tiden, og renna var helt uproblematisk og veldig lett å gå opp. Og selve toppen dukket plutselig opp da skaret var nådd.

Som ventet var utsikten fra Byggjingen (1170) upåklagelig. Dessverre var brisen her oppe temmelig kald, så vi søkte kjapt ly like nedenfor toppunktet, mot vest. Der fikk vi noen minutter med lav ettermiddagssol mens vi inntok noe mat og drikke. Det var ikke mye varme å hente fra solstrålene nå, men trivelig med lyset i hvert fall.

Under nedstigningen fra Byggjingen (1170) fant vi en sti litt nedi vestsiden på fjellet, og denne fulgte vi videre nedover og forbi sørenden på Røyetjønn. Like etterpå var vi tilbake på ryggen vi hadde fulgt nordover på begynnelsen av turen, og derfra samme sti nedover mot Sørset, og tilbake til bilen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene