Pipenatten & Rudskollen - Ringerike (02.06.2023)

De to jevnhøye åsene Pipenatten (606) og Rudskollen (605) hadde jeg lenge planlagt å bestige på samme tur. Nå som all snø var smeltet vekk og det gode sommerværet virkelig var i gang, ville jeg benytte muligheten til å ta denne turen.

Jeg svingte av riksvei 7 på Sokna, og kjørte videre på Brekkebygdveien. I første kryss etter at jeg hadde kjørt under Juvbrua/riksvei 7, tok jeg til høyre og satte igjen bilen like nedenfor den låste bommen på grusveien jeg skulle følge. Fra dette krysset går det også en liten veistubb tilbake mot riksvei 7, hvor det er større plass til parkering av bil.

© Nils Haugene

Pipenatten (606) var nokså lett å bestige fra denne kanten. Skogsbilveier kunne følges helt opp til 450 meters høyde. Derfra ruslet jeg videre på en traktorvei som begynte å gro litt igjen, men ikke mye. Den var i grunn veldig grei å følge. Traktorveien førte meg nesten bort til et tjern som ligger like sørvest for toppen. Der måtte jeg ut i lyngen, men da var det ikke langt igjen til topps heller. Og skogen var forholdsvis grei å ta seg fram i med noen åpne partier hvor jeg fikk ganske så vidstrakt utsikt.

Sola tok godt i dag, så jeg hadde på forhånd smurt meg inn med solkrem. Det var godt og varmt her i sørsiden av åsen, og det begynte allerede å bli veldig tørt mange plasser.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fint toppunkt på Pipenatten (606), med postkasse og skilt ved varden. Innimellom trærne var det gløtt av utsikt til flere retninger, blant annet mot Norefjell.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter en god pause på Pipenatten (606), satte jeg kursen i nordvestlig retning. Jeg forsøkte å holde meg mest mulig oppå åsryggen, hvor det stort sett var greit skogsterreng å gå i. Siste biten ned mot Gladbakk, der skaret mellom Pipenatten og Rudskollen er, ble skogen noe mer tett og uveisom. Her ble jeg "ledet" ned et bekkefar og nådde Gladbakk litt for langt sør i forhold til opprinnelig plan, som var å nå skaret litt mer fra nord. Der jeg møtte skogsbilveien var det en fjellskjæring ned mot veien, så jeg måtte gå langs kanten av denne og opp mot Gladbakk igjen. Men, store omveien ble det jo ikke da ...

På motsatt side av grusveien, i retning Rudskollen (605), var det også svært bratt opp fra Gladbakk de første meterne. Men heldigvis gikk det en gammel og noe gjengrodd vei på skrå oppover mot sør/sørvest her, som gjorde at jeg enkelt kom forbi den første skrenten.

© Nils Haugene

Videre opp mot Rudskollen (605) ville jeg også hovedsakelig holde meg på åsryggen. Fra 500 meters høyde og et stykke oppover var ryggen litt markert i det minste, og her føltes det mer som en rygg. I dette partiet var det en liten sti, eller et tråkk, og ganske så lettgått. Stien ble borte for meg etter hvert, men resten av åsryggen til topps var helt grei å følge.

På Rudskollen (605) var det en liten varde på den ene av to jevnhøye bergknauser. Litt utsyn fikk jeg mellom trærne fra toppområdet også, og da mest nordover og mot nordøst.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det var fint på toppen av Rudskollen (605) også tross begrenset utsikt. En junikveld med sol og behagelig temperatur måtte bare nytes, så det var tungt å rive seg løs for å ta fatt på tilbaketuren.

I mangel av gode returalternativer fulgte jeg samme åsryggen ned mot Gladbakk igjen. Deretter ventet noen kilometers vandring på grusveien nedover dalsøkket og tilbake til bilen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene