Sandvikskollane & Skrubben m/flere - Larvik (20.04.2023)

Våren hadde endelig kommet med full kraft denne uken, med temperaturer på rundt 20 grader sør på Østlandet. I følge snøkartet på Senorge.no var de grønne områdene blitt betraktelig større sør i Vestfold og Telemark, så da var det på tide å knyte turskoene og ta en fottur i et aldeles herlig vårvær.

Fra jobb i Oslo kjørte jeg sørover på E18. Etter en stund fortsatte jeg nordover på fylkesvei 2982 mot Kjose og Omsland, og parkerte til slutt rett før snuplassen ved Saga. Det er naturlig nok parkering forbudt i selve snuplassen, men mulig å sette igjen bilen på bred veiskulder like ved slik at bilen står utenfor veibanen. Mens jeg sto og skiftet til turtøy kom en rutebuss og snudde ved Saga, og den trengte hele plassen til det.

Første del av turen skulle jeg gå på Sandvikskollane med noen avstikkere underveis på returen. Dit kunne jeg vandre på grusvei et godt stykke. På enkelte skyggefulle plasser på grusveien lå det igjen noe is som var i ferd med å gå i oppløsning, og ute i terrenget var det noen flekker med snø der sola kom dårlig til. Men i hovedsak helt bart, og i løpet av turen var det sjelden jeg måtte tråkke i snø. Men etter snøsmeltingen var det selvfølgelig en del vann i myrområdene, og i groper og søkk i terrenget.

© Nils Haugene

Like nord for tjernet Træle forlot jeg grusveien. De første meterne opp her var det nokså bratt og ganske så kronglete med mye kvister og busker. Bedre ble det jo høyere jeg kom, og turen videre over de tre Sandvikskollane gikk uten å støte på noen store hinder. Stup og bratte skrenter ble unngått ved å studere detaljert kart underveis.

Alle tre toppene hadde litt utsikt, spesielt nå som løvet ennå ikke hadde kommet. Overraskende lett ble turen sørover fra Sandvikskollane Øst (227), hvor jeg halvveis mot grusveien i sør kom inn på en gammel traktorvei som ikke finnes på kartene.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter Sandvikskollane skulle jeg først vandre sørover igjen på samme grusvei jeg hadde fulgt i starten av turen. Nå tok jeg imidlertid et par avstikkere fra veien, på noen mindre topper som ikke akkurat kan kalles spektakulære ... Eikås (194) var en rygg med mye løvskog. Greit å følge denne ryggen fra nord. Igleskollen (153) var en ganske svær svabergknaus med et flatt topplatå som egentlig så litt kul ut da jeg nærmet meg den fra vest.

© Nils Haugene

Tilbake nedi Husstokkdalen valgte jeg nå å fortsette rett frem, dvs. videre sørover på stien som går til Langevannstua. Dette var jo en god og tydelig sti, særlig i starten like etter at jeg forlot grusveien. I det laveste og mest skyggefulle partiet, nedi dalsøkket like nordvest for Sagåsen, lå det også igjen noe snø der stien gikk.

Fra omtrent der kraftlinja går kom jeg inn i et stort og temmelig nytt hogstfelt. Her luktet det nyhogde trær. På grunn av all kvisten som lå på bakken, og sporene etter skogsmaskiner, var stien delvis borte siste biten bort til Langevannstua.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Hogstområde var det også langs begge sider av grusveien på nordsiden av Skrubben (288). Jeg hadde lest av andres turrapporter at det skulle gå en liten sti oppover mot Skrubben i søkket rett nord for toppen. Der denne stien skulle ta av fra grusveien var det dessverre nå noen gjørmete og våte spor etter skogsmaskiner. Og sannelig var det også hogd oppover i dette søkket hvor stien skulle gå. Langt oppover mot toppen av Skrubben ... Så da ble oppstigningen her langt mer grisete enn forventet da jeg ble gående i et kaos av gjørme og smeltevann, og kvister og andre rester etter tømmerhogsten. Men i det minste var det åpent og oversiktlig, så utsikten ble bedre jo høyere jeg kom.

På rundt 250 meters høyde sluttet hogstfeltet, så siste biten mot toppen av Skrubben gikk jeg i skogen igjen. I skyggepartiene her lå det igjen noen snøflekker, og innimellom så jeg noe som lignet sti.

Selve toppområdet på Skrubben (288) var ganske fint. Nokså åpent rundt den vesle toppvarden, med litt utsikt i flere retninger. Best utsyn fikk jeg i vestlig retning.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter en liten pause i sola på toppen av Skrubben (288), gikk jeg samme vei ned fra Skrubben og tilbake til grusveien på nordsiden av åsen. Nå hadde jeg litt oversikt i det uryddige hogstfeltet, og tok noen små justeringer på hvor jeg gikk under nedstigningen i forhold til hvor jeg hadde gått oppover.

© Nils Haugene

Videre fulgte jeg samme vei tilbake til Langevannstua. Underveis her gikk den brede stien over et langstrakt område med myr og små tjern. Dette våtområdet strekker seg faktisk helt nord til Jutilmyra og Iglestjern, og ender i tjernet Træle, hvor jeg hadde vært tidligere på turen.

© Nils Haugene

Fra Langevannstua kunne jeg ha fulgt kun grusvei helt tilbake til parkeringen ved Saga. Men Sagåsen (161) var ikke mye omvei, så da ruslet jeg via denne åsen. Dette var en topp med skog og ingen utsikt, så her ble det knapt noe stopp før jeg gikk ned på nordsiden. Og det var her, ned skråningen på nordsiden av denne åsen, at jeg skulle møte det mest uveisomme partiet på hele turen. Mye kvister, kratt og tett buskas i og ved et lite hogstfelt sørget for at det gikk smått i denne nedoverbakken. Jeg nærmest jublet da jeg endelig nådde grusveien igjen like ved Saga.

Som alltid på vårturer var det trivelig å høre fuglesang, og se de første hvitveisene, blåveisene og andre vårblomster som hadde dukket opp. Med varmere vær hadde selvfølgelig også insektene våknet til liv, men ingen flått ble registrert på turen, heldigvis. Myggen derimot var nokså ivrig den stunden jeg oppholdt meg på toppen av Skrubben (288).

Start date	20.04.2023 15:09 (UTC+01:00 DST)
End date	20.04.2023 20:31 (UTC+01:00 DST)
Total Time	5h 22min
Moving Time	4h 12min
Stopped Time	1h 10min
Overall Average	2.6km/h
Moving Average	3.3km/h
Distance	14.0km
Vertical meters	515m