Sverige-tur med Helgesen: Ramberget i Strömstad (12.11.2022)

Morten og jeg satte igjen tenåringene på Nordby Shoppingcenter, og kjørte så i stedet litt østover for å ta en topptur mens de unge, håpefulle raste fra seg i diverse butikker. Det var ikke langt vi kjørte på de svingete landeveiene innen vi fikk følelsen av å være langt ute på landet, og folkemylderet på Nordby bare var et fjernt mareritt.

Rett før vi nådde veikrysset ved Barkhyttan (vi kom vestfra) la vi merke til en parkeringslomme langs hovedveien. Etter en liten sondering for å se om det var parkeringsmuligheter ved Barkhyttan, endte vi opp med å kjøre tilbake til lomma vi akkurat hadde passert og satte igjen bilen der.

Vi spaserte snart på veien mellom husene på Barkhyttan. Her drev noen folk ute og mekket på et eller annet, men de enset knapt oss da vi vandret forbi. Videre østover fikk veien etter hvert mer traktorveistandard, og det var noe gjørmete enkelte plasser. Der vi skulle ta inn på Kuststigen tok vi en snarvei, som ganske raskt viste seg å ikke være noe særlig snar. Nedblåste trær sperret her og der, og sendte oss over noen våte partier. Dette passet dårlig for oss med joggesko. Litt fukt på beina der, altså ...

Kuststigen går mellom de to jevnhøye toppunktene på Ramberget. I følge kartene fra det svenske Lantmäteriet er høyeste punkt på både vesttoppen og østtoppen 168 moh. Siden høydene oppgis i hele meter, er det vanskelig å utrope noen vinner mellom disse to toppene. Vi plasserte allikevel den røde nåla på østtoppen, da denne var finest. Her var det en liten varde, og litt åpent rundt toppunktet.

Returen gikk samme vei tilbake til bilen, bortsett fra at nå droppet vi den såkalte snarveien i området hvor vi skulle forlate Kuststigen. Nå fulgte vi stiene hele veien.

Tilbake ved Nordby Shoppingcenter var ikke Linn Therese, Julie og Frida helt ferdige med sin butikkrunde. Men det gikk fint, for Morten og jeg skulle uansett ta en liten tur gjennom matbutikken før vi skulle hjemover mot Lier.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene