Sandanhøgde - Nesbyen (03.06.2022)

Ettermiddagens turmål ble bestemt mens jeg var på vei oppover i Hallingdal. Jeg hadde mange alternativer, men værutsiktene for resten av dagen ble avgjørende for hvor jeg endte opp med å gå. Det var nemlig en del byger på Østlandet, og områdene vest for Nesbyen så ut til å slippe billig unna utover kvelden. Jeg hadde dessuten aldri gått turer i høydedragene nord for Rukkedalen. Bortsett fra en hyttetur på Myking for mange år siden, var dette nye områder for meg.

Fra Nesbyen kjørte jeg litt oppover i Rukkedalen på fylkesvei 2910. Etter hvert svingte jeg av fylkesveien og fortsatte opp mot gårdene Sandanbråten. Snart passerte jeg på nedsiden av disse gårdene, hvor jeg kjørte oppover Skirvedalsvegen til jeg møtte en låst bom ved en nylig oppført hytte. Det var litt aktivitet på denne hytta, og snuplassen ved den låste bommen så ut til å være mye brukt. Så jeg parkerte i stedet på utsiden av veibanen i en sving litt nedenfor hytta.

© Nils Haugene

Mens jeg gjorde meg klar for tur, kom regnbygen jeg visste var på vei. Jeg ventet 15 min i bilen til den var over, og etter det så det ut til å bli oppholdsvær og litt sol resten av kvelden.

Det var en lett og fin start på turen. Skirvedalsvegen går helt opp til gården Slåtta, og den stiger for det meste slakt oppover lia. Været ble gradvis bedre mens jeg vandret på veien, og underveis fikk jeg innimellom utsikt i sørlig retning.

© Nils Haugene

Ved Slåtta fortsatte jeg på traktorvei et stykke, inntil jeg fulgte stien opp til Gammalvollen, som var en koselig liten plass. Her var det en laftet koie litt oppe på tunet, med et uthus helt nederst.

© Nils Haugene

Når jeg zoomet inn på kartet var det tegnet en liten sti fra Gammalvollen og nordover, opp på åsen. Jeg klarte ikke å finne stien fra selve setervollen, men litt oppe i skogen fant jeg den. Nå ble ikke stien fulgt mer enn et par hundre meter innen jeg gikk ut i terrenget og bort på turens første topp, Vest for Jakobstjern (979).

Her oppe var det glissen skog, så jeg fikk litt oversikt og utsikt til mer fjerntliggende topper. Jeg kunne blant annet se Skaget (1685), hele 80 km unna i luftlinje. Hemsedalsfjella var også godt synlig i nord/nordvest.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Terrenget på dette høydedraget var ganske trivelig å gå i. Mye åpen og lett framkommelig skog med flere tjern, men nokså vått i myrene. Med gode sko var det allikevel ikke noe stort problem.

På veien bort til høyeste punkt på Sandanhøgde (987) gikk jeg over den vestre og nordre toppen, som er nesten like høye. Spesielt den nordre (986), hvor det er snakk om cirka halvmeteren i forskjell mot høyeste Sandanhøgde. En del trær på disse toppene, men fra den høyeste fikk jeg god utsikt østover ved å gå noen meter ned mot øst.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Sandanhøgde (987) gikk jeg ned en kort og bratt bakke, og deretter ville jeg gå på østsiden av en myr hvor det var et tjern lengst sør på myra. Her hadde jeg litt flaks, for langs denne siden av myra gikk det en liten sti som jeg fulgte til jeg var ved sørenden av tjernet. Her dreide stien for mye mot vest/sørvest, så derfra valgte jeg å gå ut i lyngen igjen. Siden stien ikke er inntegnet på kartene, ante jeg ikke hvor jeg ville ende dersom jeg fulgte den videre.

© Nils Haugene

Etter at jeg forlot det siste tjernet siktet jeg nedover sørsiden av åsen mot en traktorvei som var markert på detaljerte kart. Stort sett greit å gå i skogen her, med noen åpne partier hvor jeg fikk god utsikt sørover:

© Nils Haugene

Traktorveien jeg nådde lengre nede var ikke mye til hjelp. Den var jo mer gjengrodd enn skogen ellers, men allikevel ble det til at jeg fulgte den siden det ikke var så langt ned til første kryss. Og fra krysset hvor jeg møtte en traktorvei som kom fra nordøst, ble alt mye bedre. Nå ble det åpen og lettgått traktorvei ned til Skirvedalsvegen, som var like nedenfor. Til slutt fikk jeg lett vandring på grusveien tilbake til bilen.

Klokka var halv åtte ved ankomst bilen, og jeg skulle nå egentlig kjøre rett hjem til Lier. Men med lange, lyse kvelder og fri neste dag ble det allikevel til at jeg tok en kort kveldstur lengre nede i Hallingdal på hjemveien.