Rishuet m/flere - Ringerike (20.04.2022)


Start point Sør for Ristjern (199m)
Endpoint Sør for Ristjern (199m)
Characteristic Hike
Duration 4h 42min
Distance 12.1km
Vertical meters 593m
GPS
Ascents Rishuet (468m) 20.04.2022 15:30
Rishuet Nordvest (465m) 20.04.2022 15:43
Rishuet Nord (453m) 20.04.2022 16:02
Stillingsåsen Øst (466m) 20.04.2022 16:50
Stillingsåsen (464m) 20.04.2022 17:14
Snaukollen (283m) 20.04.2022 18:54

Grusveier i april kan være litt bingo med tanke på om de er åpne grunnet teleløsningen. Derfor var jeg noe spent på hvor langt jeg kom på Flismoveien da jeg svingte av Vemeveien (Fv2878). Heldigvis ble jeg ikke møtt av noe skilt som sa at veien var stengt, og kunne kjøre helt opp til veikrysset like sør for Ristjern. Den siste biten av Flismoveien, etter at jeg hadde passert avkjøringen til Steinsrud, var riktignok i dårlig forfatning. Der var jeg glad jeg hadde en bil som ikke er av de som er lavest oppunder. Teleløsningen hadde ikke helt sluppet taket noen steder på den strekningen.

Parkering i veikrysset litt sør for Ristjern.
Parkering i veikrysset litt sør for Ristjern.


Fra parkeringen og opp til Rishuet (468) var det meget kurant å gå. Først på grusvei et stykke, og så i sporene etter ATV eller lignende. Disse sporene kunne jeg følge nesten helt til selve toppen. Kun de siste 50 meterne vandret jeg i terrenget.

Lite snø å se her i den sørvendte åssiden. Underveis mot toppen var det stort sett tørt og fint. Sola varmet godt i det nydelige været, og jeg fikk en liten følelse av sommer noen ganger under oppstigningen.

Etter å ha forlatt grusveien fulgte jeg disse sporene videre mot toppen.
Etter å ha forlatt grusveien fulgte jeg disse sporene videre mot toppen.

Fint toppområde på Rishuet (468), med noe overraskende god utsikt i østlig retning. Etter å ha gått kontinuerlig fra bilen tok jeg nå en fortjent pause.

På toppen av Rishuet (468). Utsikt mot sørøst.
På toppen av Rishuet (468). Utsikt mot sørøst.
På toppen av Rishuet (468). Bildet tatt mot nordøst.
På toppen av Rishuet (468). Bildet tatt mot nordøst.

Nå når jeg hadde kommet meg opp på dette høydedraget, måtte jeg jo utforske litt mer av det. Jeg hadde mye tid igjen, og været var alle tiders. Så da ville jeg fortsette bort til Stillingsåsen. Underveis ville jeg gå via noen toppunkt som er ganske jevnhøye med hovedtoppen på Rishuet (468). Men nå måtte jeg regne med lite hjelp av stier og veier, og forberedte meg på mer uveisomt terreng.

Bort til Rishuet Nordvest (465) og Rishuet Nord (453) var det kurant skogsterreng. Mye skog, og lite utsikt her. Særlig rundt Rishuet Nord var det stor og mørk granskog. I enkelte nordvendte og skyggefulle partier lå det igjen snøflekker, men her klarte jeg stort sett å tråkke utenom. For snøen var løs, og såpass dyp at jeg ville få snø oppi skoene ved gjennomtråkk.

På Rishuet Nordvest (465).
På Rishuet Nordvest (465).
På Rishuet Nord (453).
På Rishuet Nord (453).

Fra Rishuet Nord (453) gikk jeg ned til en traktorvei i dalsøkket mot vest. På denne veien lå det igjen en god del snø, så det var ikke lenge jeg fulgte den. Det var mer bart inne i tjukke skogen, selv om det var partier også der hvor sola ikke kom ordentlig til, og snøen fremdeles lå ganske dyp. I dette nordvendte og skyggefulle dalsøkket var det opp mot 30-40 cm snø på det meste.

Men jeg klarte å unngå de verste snøpartiene ved å gå der skogen var aller tettest. Ved en myr sørget jeg for å gå opp mot en skråning som vendte mot sør, og da ble det mest bart igjen, og sola varmet. I tillegg dukket det nå opp en liten sti som jeg i perioder kunne følge opp på selve høydedraget igjen, og videre mot Stillingsåsen. Stien kunne være ganske tydelig et lite stykke, før jeg plutselig slet med å se den igjen. Noen ganger havnet jeg ut i terrenget da stien så ut til å gå feil vei for meg. Jeg klarte i hvert fall ikke å se at stien som er stiplet inn på kartet stemmer med virkeligheten...

Toppunktet på Stillingsåsen Øst (466) var bare en liten hevelse i svært tett og stor skog. Absolutt null utsikt derfra, så kort pause før jeg ruslet videre. Først ned i et ganske vått bekkefar med litt tett skog, så over en liten høyde, og deretter krysset jeg over en fuktig myr. Etter myra havnet jeg oppå en rygg som ledet bort til toppen av Stillingsåsen (464). Og som jeg hadde håpet på, dette var en finere topp enn den forrige.

Ettermiddagssola varmet her på toppen av Stillingsåsen (464).
Ettermiddagssola varmet her på toppen av Stillingsåsen (464).

Mens jeg sto på Stillingsåsen (464) raslet det i løv og kvister nedi skråningen litt sørøst for meg. Var nok et dyr som holdt på med noe, uten at jeg så hva det var.

Fra toppen siktet jeg ned mot en traktorvei som skulle begynne på ca 400 meters høyde, nokså rett sør for Stillingsåsens trig.punkt. På vei ned mot denne traktorveien var det stedvis vått, særlig nedenfor en myr. Ellers var det noen dyretråkk og små stier innimellom, og åpninger i skogen hvor jeg fikk litt utsikt igjen:

Område med utsikt retning sør/sørvest under nedstigningen fra Stillingsåsen (464), litt før jeg nådde traktorveien.
Område med utsikt retning sør/sørvest under nedstigningen fra Stillingsåsen (464), litt før jeg nådde traktorveien.

På traktorveien var det vekslende forhold. Noen plasser lå det vann i hjulsporene og en del snø der sola ikke hadde kommet ordentlig til, men for det meste var det barmark og greit å gå.

Ved Brannmyr nådde jeg enden på en skogsbilvei, som jeg fulgte nokså rett sørover forbi hytta med det litt pussige navnet Kasino. Der skogsbilveien gjør en skarp høyresving (når man kommer nordfra), er det på kartet stiplet en liten sti videre sørover. Den stien klarte jeg ikke å finne, men i stedet fortsatte jeg på en traktorvei som tok av i den skarpe høyresvingen. Traktorveien delte seg med en gang, hvor en del gikk mer nordover, mens jeg valgte den som hadde en mer sørlig retning, langs med en bekk. Ganske gjørmete og vått i denne traktorveien i starten. Etter 3-400 meter forsvant traktorveien, og jeg fortsatte videre på en sti som innimellom nesten ble borte. Etter hvert ble stien til traktorvei igjen, og jeg nådde til slutt grusveien som kommer fra krysset hvor jeg hadde parkert.

Det letteste nå hadde jo vært å bare rusle på grusveien tilbake til bilen, men jeg velger ikke alltid enkleste rute. Kan jeg forlenge turen, og har tid til det, velger jeg gjerne å gjøre det.

Så da ble valget en gjørmete sti som gikk sørover mot Snaukollen (283). Stien var blåmerket, og i partiet under en høyspentlinje var det laget en ny trasé for stien. Her var ikke stien lenger gjørmete, men gikk i lyngen. Godt det var bra merket på trærne her, for stien var lite oppgått, og knapt synlig i lyngen. Like etter høyspentlinja var jeg tilbake på stiens gamle trasé og fulgte den litt til innen jeg vandret oppover den snauhogde Snaukollen (283). Store deler av kollen var altså et stort hogstfelt, og bar navnet sitt med rette nå. En gigantisk rotvelte bestående av to furuer hadde lagt seg over toppunktet.

Snaukollen (283) sett fra nord. Oppå toppen ligger den kjempestore rotvelten som var godt synlig herfra.
Snaukollen (283) sett fra nord. Oppå toppen ligger den kjempestore rotvelten som var godt synlig herfra.
Rotvelten på toppen av Snaukollen (283).
Rotvelten på toppen av Snaukollen (283).
På Snaukollen (283) var det nydelig utsikt, som blant annet her mot Rishuet (468), som er høyeste ås litt til høyre.
På Snaukollen (283) var det nydelig utsikt, som blant annet her mot Rishuet (468), som er høyeste ås litt til høyre.

Snaukollen ble dagens soleklare vinner når det gjelder utsikt. Herfra fikk jeg god oversikt over Rishuet og åsen jeg hadde vært oppå denne dagen. I kveldssola var dette turens fineste opplevelse, og jeg tok en liten pause her.

Fra Snaukollen var det ikke langt igjen til bilen. På returen siktet jeg først mot en traktorvei som skulle starte ca 300 meter nordøst for toppen. Men å komme seg dit så ikke bare enkelt ut fra det snauhogde toppområdet på Snaukollen. For i kanten av hogstfeltet litt øst for toppen var det veldig mye nedblåste trær, og jeg var ikke helt klar for å kave gjennom et virvar av kvister og trær nå. Men jeg fant en grei rute gjennom kaoset, og det var ikke mange meterne inn i skogen før trærne hadde "overlevd" uværet fra i fjor høst. Så da nådde jeg like etter denne traktorveien og kunne følge den ned til grusveien, og så bort til veikrysset hvor bilen min sto parkert.

Selv om Rishuet (468) hadde et fint toppunkt, var det godt å få til en lengre rundtur slik at jeg fikk utforsket mer, og ikke minst trimmet litt ekstra. Besøket på Snaukollen (283) ble til slutt prikken over i-en, og en fin avslutning.

Start date 20.04.2022 14:41
(UTC+01:00 DST)
End date 20.04.2022 19:20
(UTC+01:00 DST)
Total Time 4h 39min
Moving Time 3h 49min
Stopped Time 0h 49min
Overall Average 2.6km/h
Moving Average 3.2km/h
Distance 12.1km
Vertical meters 459m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.