Stillemyrberga - Notodden (23.01.2022)

Traktorveien som går oppover mot Stillemyrberga fra sør starter med en liten veistubb som tar av fra Follsjøvegen (fylkesvei 3344) like ved Lonmyra. Denne veistubben var som ventet ikke brøytet, og selv om jeg har 4-hjulstrekk droppet jeg kjapt planer om å kjøre der. I stedet parkerte jeg ved en søppelcontainer nesten 200 meter lengre sør hvor det var måkt litt ekstra så det var plass til en bil eller to ved siden av og bak containeren.

© Nils Haugene

I begynnelsen var det noen få minusgrader, og 20-25 cm med snø på flatmark. På den ubrøyta veistubben var det noen eldre, brede hjulspor jeg kunne gå i. Da den veien sluttet, kunne jeg fortsette i sporene etter noen andre folk som hadde tråkket opp en liten sti på traktorveien videre. I det noe brattere partiet på rundt 225 meters høyde hadde traktorveien en ny trasé i forhold til den som er inntegnet på kartet. Her var det laget en ekstra sving mot sør. Like etterpå kunne jeg sette kursen nordover og i mer riktig retning mot Stillemyrberga.

Traktorveien som er tegnet inn nokså rett nordover på kartet, og etter hvert passerer øst for Store Damtjønn, var i perioder ganske gjengrodd. Her føltes det mer som jeg fulgte en sti. Det hadde gått andre før meg, så det var veldig greit å gå oppover denne stien/traktorveien.

© Nils Haugene

Fra der den gjengrodde traktorveien slutter på kartet fortsatte jeg videre på en liten sti som svingte mot sørvest og over noen stup. Der var det flere steder utsikt mot sør og sørvest.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Stien og fotsporene jeg hadde fulgt forsvant da jeg nærmet meg selve ryggen som fører opp mot trig.punktet på 413 moh. Denne ryggen er veldig bratt mot vest, så jeg passet på å komme meg opp på ryggen før denne bratte skrenten. Her oppe var det praktisk talt helt bart, og jeg fikk plutselig en følelse av november og senhøst. Det var også blitt mye mildere enn hva det var nede i dalen ved parkeringen. Utsikten var i tillegg ganske bra fra denne ryggen, så dette partiet ble turens høydepunkt.

Jeg ruslet over trig.punktet (413) og bort til en liten fortopp før selve toppen dukket opp i skogen. Det var imidlertid ikke bare å gå rett til topps fra sør, siden en nærmest loddrett, liten skrent sperret en oppstigning fra denne kanten. Jeg måtte gå litt ned mot nordvest før jeg fant en grei vei opp mot toppen.

Toppområdet på Stillemyrberga (416) var også for det meste bart, med bare noen små snøflekker hist og her. Mildt og behagelig var det i tillegg, så her måtte jeg ta av jakka og få luftet meg mens jeg fikk i meg noe mat og drikke. Utsikten var begrenset her i furuskogen, med kun noen små åpninger i sørvestlig retning.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På returen valgte jeg først å gå litt ned mot et myrområde øst for ryggen og der jeg hadde gått opp. Dette var ikke noe gunstig valg akkurat, for på flatene ved myra lå det rundt 30 cm med snø jeg måtte stampe gjennom. En elg hadde gått der litt før meg, så da hadde jeg spor å følge i snøen. Et lite stykke i hvert fall... Heldigvis minket snøen fort da det begynte å gå brattere nedover, og jeg kom inn i stor og ganske tett skog. Der var det store områder med helt bar bakke.

Jeg nådde snart traktorveien hvor jeg hadde gått litt tidligere, og vandret så samme vei tilbake til parkeringen hvor bilen sto.

© Nils Haugene