Ulaåsen, en særegen topp i Sigdal (23.10.2021)
| Start point | Lurvelia snuplass (385m) |
|---|---|
| Endpoint | Lurvelia snuplass (385m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 1h 30min |
| Distance | 4.0km |
| Vertical meters | 218m |
| GPS |
|
| Ascents | Ulaåsen (545m) | 23.10.2021 15:50 |
|---|---|---|
| Ulaåsen Sør (534m) | 23.10.2021 16:25 | |
| Visits of other PBEs | Nedalsveien bom (157m) | 23.10.2021 14:54 |
| Lurvelia snuplass (385m) | 23.10.2021 15:14 |
Noen dager tidligere kom høstens første snøfall over Østlandet. Det var ikke mye, og heldigvis smeltet det meste bort nokså fort. Og godt var det, for det var uansett så altfor tidlig. Bommen på Nedalsveien ligger skyggefullt til, så der lå det faktisk igjen noe snø og is i veien. I landskapet for øvrig var det derimot stort sett bart, og det var kun områder hvor sola ikke kom til at det kunne ses et tynt dryss med snø.
Mest spent var jeg egentlig på hvor langt jeg kunne kjøre med bil, om noen av veiene var sperret med låst bom. Det var ikke langt jeg skulle følge Nedalsveien innen jeg hadde tenkt å kjøre over Nedalselva og så prøve veien som går nordover til Lurvelia. Her viste det seg heldigvis at det ikke var noen bommer, og jeg kunne fint kjøre helt til Lurvelia. Der var det en snuplass, med muligheter til å sette igjen bilen.
Fra parkeringen begynte jeg gåturen på en traktorvei, som etter hvert ble til sti. Og ganske snart mistet jeg denne stien. Opp mot 500 meters koten ble jeg gående i terrenget, som nå ble preget av lange og smale felt med nakent berg innimellom all lyngen. Og da jeg kom over 500 meters høyde kunne jeg etter hvert følge lange svabergrygger nordover. Nå ble det veldig lettgått. Dette var jo nesten som å gå på vei.
Da jeg kom opp mot toppen av Ulaåsen (545), viste det seg at toppunktet lå på en nesten 100 meter lang svabergrygg dekket med noe lav og mose. Dette var en av de mer snodige skogstoppene jeg har besøkt, og virkelig en positiv opplevelse. Synd og litt merkelig at ingen andre peakbookere fram til nå hadde funnet veien til denne artige toppen.
Omtrent på høyeste punkt på ryggen var det rester etter trig.punktet. Utsikt får man best ved å gå noen få meter mot øst, litt nærmere en bratt skrent. Derfra ser man godt mot Norefjell og i østlig retning.
Sørover fra Ulaåsen (545) fulgte jeg først sånne rygger med svaberg så lenge det var mulig. Etter hvert kom jeg ned mot Hesteskotjennmyra, og da var det mer vanlig skogsterreng. Jeg slapp å vandre over selve myrområdet, da det var et felt med lyng jeg kunne følge gjennom myra hvor det ikke var så vått. Oppover mot Ulaåsen Sør (534) var terrenget igjen preget av rygger, men her traff jeg ikke på like markerte og tydelig svabergrygger som på Ulaåsen (545).
Jeg hadde en liten pause på toppen av Ulaåsen Sør (534), før jeg ruslet ned i et åpent område mot sør/sørvest. Der fikk jeg dagens beste utsikt sørover, og så rett over mot blant annet Andersnatten (733).
Det var greit å gå nedover i vestsiden på Ulaåsen Sør (534). Ikke var det langt heller, innen jeg nådde traktorveien hvor jeg gikk på starten av turen. Så da ble også avslutningen av turen på denne traktorveien.
Ved ankomst bilen satt det jaggu en hjortelusflue på venstre overarm. Jeg trodde sannelig at disse var borte nå etter snøværet og kulda noen dager tidligere. Men neida, denne hadde visst klart seg, og våknet til liv igjen nå som temperaturen var på plussiden igjen.
| Start date | 23.10.2021 15:14 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 23.10.2021 16:45 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 1h 31min |
| Moving Time | 1h 11min |
| Stopped Time | 0h 19min |
| Overall Average | 2.6km/h |
| Moving Average | 3.4km/h |
| Distance | 4.0km |
| Vertical meters | 188m |
User comments