Lagmannskollen m/flere - Ringerike (20.11.2020)
| Start point | Saksentjernveien (371m) |
|---|---|
| Endpoint | Saksentjernveien (371m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 2h 30min |
| Distance | 8.0km |
| Vertical meters | 327m |
| GPS |
|
| Ascents | Lagmannskollen (562m) | 20.11.2020 13:52 |
|---|---|---|
| Rognlihøgda (510m) | 20.11.2020 14:41 | |
| Luserudflata (493m) | 20.11.2020 15:11 | |
| Visits of other PBEs | Kollsjøveien (320m) | 20.11.2020 12:32 |
På Sokna svingte jeg av riksvei 7 for å kjøre et stykke oppover mot Strømsoddbygda. Under bilturen fra Oslo hadde det vært tørre og fine veier, men fylkesvei 2884, som går nordover fra Sokna og videre til Strømsoddbygda, var noe overraskende ganske så glatt de første kilometerne. Jeg kjørte ekstra pent og rolig her og håpte det snart ble bedre, og heldigvis forsvant isbelegget i veibanen omtrent der hvor veien krysser elva Sogna. Derfra var det igjen stort sett tørr og bar asfalt.
Like etter at fylkesveien krysset elva Lysåa, tok jeg av til høyre for å kjøre oppover Kollsjøveien, og etterpå Saksentjernveien. I bommen her var det kun mulig å betale med Vipps nå. Jeg fant ingen konvolutter til kontant betaling. Og det var jo litt dumt, siden jeg ikke kom gjennom på Vipps... Etter flere forsøk, ga jeg opp og kjørte oppover. I stedet prøvde jeg på nytt mens jeg var ute og gikk, og da funket det og jeg fikk betalt.
Det var nydelig vær med sol og blå himmel, og temperaturen lå så vidt på minussiden i dette området. Kollsjøveien og Saksentjernveien var delvis bare og våte, men også snødekte av et tynt lag med nysnø der det var mye skygge. Etter å ha passert Luserud kjørte jeg rundt 800 meter til og parkerte i en stor snuplass/lomme der det går en mindre vei opp mot flere tjern ved Luserudflata. Denne veien har en låsbar bom etter noen meter. Bommen sto nå oppe, var rusten og virket ikke å være i bruk, men jeg parkerte allikevel i lomma/snuplassen på Saksentjernveien. Det fristet lite og eventuelt bli stående bak en låst bom i skogen her en kjølig fredagskveld...
Jeg ruslet først oppover skogsbilveien mot sør til en skarp sving hvor veien dreide mot øst. Der skulle det gå noen traktorspor vestover i følge kartet. Noe gjengrodde spor i starten, men de ble snart mer tydelige. Særlig der de møtte noen andre spor som jeg ville følge sørover mot Tjernbråtatjern ble det en langt mer oppkjørt vei. Her hadde skogsmaskiner gravd noen spor som enkelte plasser var godt over halvmeteren dype. Heldigvis var det meste av gjørme frosset nå, så det gikk fint å følge veien.
Skogsmaskinsporene ledet, ikke overraskende, til et ferskt hogstfelt på vestsiden av Tjernbråtatjern. Jeg vandret gjennom hogstfeltet, og så noe brattere opp mot Lagmannskollen (562) på slutten. De siste 400 meterne mot toppen var det skog. Så fra bilen ble det ikke lange strekningen jeg behøvde å gå i lyng, kratt og skogsterreng til turens første topp.
Ikke mye utsikt å snakke om fra toppen av Lagmannskollen (562). Kun noen gløtt mellom trærne noen steder. I nordøst så jeg iallfall Hestebrenna og Tjuvenborgen.
To bergknauser knivet om å være høyest, og varden stod nok på den som var aller høyest. Den lave novembersola lyste mellom trærne, og sammen med et lite dryss av nysnø i lyngen, var det allikevel ganske trivelig på toppen tross begrenset utsyn.
Fra Lagmannskollen ruslet jeg nå østover for å plukke med et par mindre topper på en liten runde. Ganske kurant gjennom skogen ned til Hvelvkastbekken. Oppover på andre siden av bekken kom jeg snart inn i et lite område med tettere skog, og her ble det en kort periode mer uveisomt. Langt bedre ble det heldigvis så snart jeg hadde kommet forbi en bratt skrent og var oppe på høydedraget vest for Rognlihøgda (510).
Jeg holdt høyden østover mot Rognlihøgda (510). Nokså åpen skog bortover her, og enda lettere å gå ble det litt vest for toppen. Her var det laget en vei for skogsmaskiner. Denne veien gikk oppå høydedraget, og sneiet nesten toppunktet på Rognlihøgda (510).
Etter en kjapp pause på toppen av Rognlihøgda (510) fortsatte jeg i skogsmaskinsporene et lite stykke. Så noen meter i lyngen innen jeg på ny var tilbake i traseen hvor skogsmaskinene hadde kjørt. Deretter ned en liten bakke hvor jeg kom innpå enden av den samme grusveien jeg hadde startet turen på.
Selv om det hadde vært lettgått over Rognlihøgda, var det behagelig å kunne slentre bortover den snødekte grusveien blant alle tjerna. Solnedgangen nærmet seg, og skyggene ble stadig lengre.
Nå var planen å følge grusveien ned til bilen igjen, med en liten avstikker...
For på nordsiden av Lomtjern skulle det ifølge kartet gå en traktorvei som så ut til å stoppe på toppen av Luserudflata (493). Denne traktorveien var imidlertid noe gjengrodd, særlig på slutten. I tillegg var det en del vann i sporene noen plasser, så det ble litt mer pes enn forespeilet og bare stikke bortom denne vesle høyden.
Sola hadde gått ned da jeg stod på Luserudflata (493). Så det ble en kort pause på denne toppen, og snart langet jeg ut på traktorveien tilbake til grusveien ved Lomtjern. Derfra ble det mer bedagelig slentring nedover til parkeringen hvor bilen stod.
Skumringen var godt i gang da jeg skiftet til tørre klær ved bilen. Innen jeg var tilbake på Sokna var det blitt mer eller mindre mørkt.
| Start date | 20.11.2020 13:05 (UTC+01:00) |
| End date | 20.11.2020 15:36 (UTC+01:00) |
| Total Time | 2h 31min |
| Moving Time | 2h 07min |
| Stopped Time | 0h 23min |
| Overall Average | 3.2km/h |
| Moving Average | 3.7km/h |
| Distance | 8.0km |
| Vertical meters | 249m |
User comments