Kveldstur på Gvitåsen - Rollag (19.06.2020)

Begge jentene var bortreist på hver sin hyttetur denne helgen, og kona skulle jobbe litt. Så da fant jeg ut at jeg ville ta en liten tur oppi Numedal denne fine og varme junikvelden. På denne tiden av året kan man jo stikke avgårde selv om klokka begynner å bli sent, og likevel ha sol på toppen. Med fri dagen derpå er dette kvelder som må utnyttes.

Gvitåsen (686) sto uten bestigninger frem til nå her på Peakbook. Så lite tips og info å hente om hvor man kunne kjøre og parkere. Siden jeg ikke gadd å sjekke noe mer på nettet forøvrig måtte jeg selv utforske litt og finne ut av dette på egen hånd. Bra jeg hadde god tid da.

Første og beste mulighet anså jeg å være grusveien som går opp forbi gårdene Djupdal og Ødegarden. Den tar av fylkesvei 40 ved krysset der det går en bru over Lågen litt nordvest for Djupdal. Det var ikke tegnet inn noen bommer på kartet på denne grusveien, men jeg regnet ihvertfall med at det var en betalingsbom et sted. Og ganske riktig, ved Ødegarden møtte jeg en bomkasse av det gode, gamle slaget. Med kontanter i konvolutt som må presses gjennom en smal sprekk og ned i en overfylt kasse. Men de hadde kommet litt lengre her, for det var også mulig å betale med Vipps.

© Nils Haugene

Ødegardsvegen, som denne grusveien heter, var i veldig god stand. Det gikk nokså radig innover. Lite folk her, men jeg møtte en bil langs Helletjønnan. Like etter at jeg passerte Hellesetre, parkerte jeg i krysset hvor det tar av en mindre grusvei mot Gvitåssetre. Veien mot Gvitåssetre var åpen, men det var rester etter en bom på denne veien få meter etter krysset. To rustne metallstolper var alt som sto igjen på hver side av veien. Lite sannsynlig at det blir låst der... Jeg hadde uansett tenkt å ta denne turen som en rundtur, og da passet det bra å sette igjen bilen i krysset. Det gikk helt fint uten å sperre for andre kjøretøy.

© Nils Haugene

En del mygg og knott da jeg sto ved bilen for å skifte til tursko, så jeg kom meg fort avgårde. Siden turen var så kort, la jeg igjen sekken i bilen.

Jeg vandret først sørover på veien til Gvitåssetre. Det tok ikke mange minuttene. Så ved sørenden av tunet på setra fortsatte jeg videre på noen gjengrodde traktorspor. Disse skrår oppover i Gvitåslie. Etter et flatt område ble sporene mer gjengrodd, og det var nå som å gå i en grøft gjennom kratt og buskas.

© Nils Haugene

Litt før stien/traktorsporet skulle gå noe nedover igjen, svingte jeg ut i lyngen og opp på et lite område med bart fjell. Her var det bålrester, så noen har sittet her og beundret den flotte utsikten vestover:

© Nils Haugene

Fra berget med bålrester ble det ikke langt å gå oppover i skogen innen jeg var oppe på toppområdet og kunne rusle bort til bergknausen hvor toppunktet er. To høyder virket å være ganske jevnhøye, hvor den nordre er markert som toppen på kartet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Gvitåsen (686) er en lang rygg som blir litt smalere i nordre del. Her er det noe brattere ned på sidene også. Ved høyeste punkt står furutrærne spredt, men følger man ryggen nordover er det mye mer nakent berg og temmelig åpent, med vidstrakt og flott utsikt i flere retninger. Denne toppen var overraskende fin. Ja nesten en liten perle av en skogstopp. Det var helt nydelig å rusle bortover denne snaue ryggen i kveldslyset.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Toppvarden var plassert litt nordvest for høyeste punkt, på et sted hvor det var bedre utsyn. Der var det også noen gamle bolter i fjellet og rester etter noe som må ha vært et trig.punkt.

Etter at ryggens smaleste parti var passert, begynte det å gå brattere nedover mot nord. Veldig fint å gå her også. Mulig jeg så et svakt tråkk her, men fant ingen sti lengre nede. Jeg kom etter hvert ned i tettere skog igjen, og svingte nå mer vestlig for å treffe grusveien. Det ble ikke lange biten å rusle gjennom lyngen og i skogen innen jeg nådde veien bare 100 meter fra krysset hvor bilen sto parkert. Jeg prøvde å være kjapp med å åpne og lukke bildørene, men jammen var det ikke noen mygg som rakk å snike seg inn...

Merkelig at Gvitåsen (686) ikke er mer besøkt, for dette var en kjempefin topp under tregrensa her på Østlandet. Spesielt hvis man følger hele ryggen blir dette en super opplevelse i greit vær. Anbefaler absolutt å bruke nordryggen som alternativ på turen opp eller ned, eller begge veier. Selv om turen blir kortest ved å kjøre inn til Gvitåssetre. Det var parkeringsmuligheter på sørenden av tunet der hvor traktorsporene starter. Men ruta opp i lia i vestsiden var langt kjedeligere enn nordryggen. Og så spørs det hvor populært det er å parkere på setra hvis det er folk der...?

Start date	19.06.2020 20:54 (UTC+01:00 DST)
End date	19.06.2020 21:42 (UTC+01:00 DST)
Total Time	0h 48min
Moving Time	0h 40min
Stopped Time	0h 8min
Overall Average	2.9km/h
Moving Average	3.5km/h
Distance	2.3km
Vertical meters	136m