Nordre Minjarudkollen m/flere - Fet/Trøgstad (04.12.2019)

Nedbøren de siste dagene hadde vekslet mellom fast og flytende form. Her på østsiden av innsjøen Øyeren lå det rundt 10 cm med snø på bakken. Nå skinte sola, og det stemte med værvarslet. Ved kysten og i de laveste områdene lå tåka. Det hadde blant annet vært ganske tåkete og grått da jeg litt tidligere kjørte fra Oslo. Over Øyeren var det et tåketeppe, mens her ved Myrer var det mye blå himmel, og solskinn der den lave sola nådde frem. Mildere i høyden og klart kjøligere i daler og søkk i terrenget.

Jeg svingte av riksvei 22 ved Krokedal, og kjørte drøyt 800 meter østover på fylkesvei 1284 hvor det var skiltet til Minjarudkollen parkering. På noen kart er det tegnet en bom mellom fylkesveien og parkeringsplassen, men denne bommen så jeg ikke noen til. Ville i så fall vært merkelig med en stengt bom der siden det var skiltet til parkeringen.

© Nils Haugene

Det er tydelig sti og godt merket fra parkeringsplassen og opp til Nordre Minjarudkollen (338). Halvveis kan man ta en pause på en stor benk hvor det er skrevet "Halvveis til toppen" på ryggstøtten.

© Nils Haugene

Stien til toppen var godt opptråkket, så det er nok en del trafikk her. Og at dette er en populær topp var lett å se da jeg kom opp. Litt nord for trig.punktet var det et utrolig flott og solid utsiktstårn. Noen meter lengre nordvest for dette tårnet var det også en gapahuk med bålplass, og for øvrig hadde toppområdet en del sittebenker med mer. En meget familievennlig og godt tilrettelagt topp dette altså.

I det fine været tok jeg en tur opp i toppen av tårnet. Derfra så jeg langt mer enn fra bakkenivå. Tåka dekket fremdeles Øyeren, og fra sør prøvde tåketeppet å spise seg nordover, men måtte foreløpig gi tapt da det stanget mot Minjarudkollen (338) og åsene omkring.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter Nordre Minjarudkollen (338) fortsatte jeg ned på en sti som jeg fulgte en lite stykke før jeg svingte mer mot vest/sørvest og ut i terrenget. Det ble straks noe mer snø når jeg ikke hadde nedtråkket sti å følge og måtte vandre i snødekket lyng. Skogen var ganske våt etter nylig nedbør og snø som smeltet fra trærne. Men på en myr jeg krysset før stigningen mot Merramyrhøgda (292) var det temmelig vinterlig fremdeles. Merkbart kaldere her med en del snø på trærne. Men det var ikke mange meterne jeg gikk oppover før det ble mildere igjen, og på toppen av Merramyrhøgda (292) var busker og trær helt snøfrie.

© Nils Haugene

Østsiden på Merramyrhøgda (292) har en ganske bratt skråning, og jeg fant en grei rute ned her. Men nede på Merramyra ble det veldig vått. Mye vann her og langt fra frosset til ennå. Før jeg nådde en traktorvei øst for myra måtte jeg hoppe over en bekk som rant i myra. Her måtte jeg lete etter et sted hvor jeg tok sjansen på å hoppe over.

Etter det noe kronglete og våte terrenget på Merramyra, var det litt godt å nå traktorveien. Det lå noen falne trær over veien, men det var ikke altfor mange hinder å forsere før jeg nådde stien som går opp til Nordre Minjarudkollen (338). Derfra var det kjent rute tilbake til parkeringsplassen.

© Nils Haugene

Men jeg hadde litt mer tid før det mørknet, så jeg spaserte forbi bilen og krysset hovedveien (fylkesvei 1284). Så opp nordsiden på Lauvberghøgda (278). Nederst ved fylkesveien startet jeg oppstigningen i et hogstfelt. En bil kjørte sakte forbi nedenfor meg og de inni bilen gløttet veldig opp i min retning. De lurte nok på hvorfor en fyr drev å kavet oppover der sånn litt før skumringen...

Litt høyere opp kom jeg inn i stor skog med flere dryppende trær. En og annen sti fant jeg innimellom. Spesielt opp siste bakken til toppen var det en ganske tydelig sti. Hvor den startet fra vet jeg ikke.

Ganske fint toppunkt på Lauvberghøgda (278) med åpen furuskog. Her var det også en blå postkasse med bok man kunne skrive seg inn i.

© Nils Haugene

På returen tok jeg en litt mer vestlig rute for å prøve en annen vei. Greit ned til en myr her, men nok en gang vått i området ved myra. Og mye småtrær i et hogstfelt nord for myra. Det gikk imidlertid en traktorvei fra myra og ned til fylkesveien, så kurant å rusle ned her.