Nordre Luseloft, Skitnebufjellet & mange flere - Notodden (29.10.2019)


Start point Myran p-lomme (343m)
Endpoint Myran p-lomme (343m)
Characteristic Hike
Duration 8h 48min
Distance 20.1km
Vertical meters 1,250m
GPS
Ascents Øst for Raudnuten (528m) 29.10.2019 08:36
Raudnuten (634m) 29.10.2019 09:11
Nordre Luseloft (636m) 29.10.2019 09:38
Hova (570m) 29.10.2019 10:05
Skitnebufjellet (663m) 29.10.2019 10:44
Tjønnenattan (661m) 29.10.2019 11:31
Ertse (601m) 29.10.2019 12:02
Vardefjell (658m) 29.10.2019 12:31
Kopslandåsen Nordvest (593m) 29.10.2019 13:02
Kopslandåsen (603m) 29.10.2019 13:18
Niveliåsen (566m) 29.10.2019 14:46
Niveliåsen Vest (539m) 29.10.2019 15:09
Visits of other PBEs Myran p-lomme (343m) 29.10.2019 07:33

Denne dagen var øremerket en lengre fottur. Med et strålende værvarsel som ga bud om mye sol og lite vind, var planen å gjennomføre en runde jeg visste ville kreve mesteparten av dagslyset på denne tiden av året.

Og klarvær på natta sent i oktober gir fort noen minusgrader. Da jeg kjørte vestover gjennom Jondalen sank temperaturen til 6 kuldegrader. Heldigvis steg temperaturen 2-3 grader igjen innen jeg fikk parkert, som ble ved Myran, ved nordenden av Snipetjønn. Jeg forsøkte først å kjøre nedover grusveien mot Reisjå, men denne var stengt med bom et par hundre meter etter avkjøringen fra fylkesvei 364. Dermed ble det parkeringslomma jeg hadde observert ved innkjøringen til den ene eiendommen på Myran.

Parkeringslomme inntil fylkesveien. Adkomst via innkjøringen til den ene eiendommen på Myran.
Parkeringslomme inntil fylkesveien. Adkomst via innkjøringen til den ene eiendommen på Myran.

Jeg var i skoa og klar for avmarsj rundt soloppgang. Etter kryssing av fylkesveien gikk jeg rett ut i et hogstfelt. Den kalde natta hadde sørget for en del rim på bakken, så alt av kvister og røtter var temmelig glatte. En litt knotete start, men det var jo uansett ikke langt ned til grusveien sør for Reisjå.

I forgrunnen er det rimbelagte hogstfeltet jeg krysset helt i starten av turen. Bak er åsryggen jeg skulle følge denne dagen. Skitnebufjellet (663) er litt til venstre for midten.
I forgrunnen er det rimbelagte hogstfeltet jeg krysset helt i starten av turen. Bak er åsryggen jeg skulle følge denne dagen. Skitnebufjellet (663) er litt til venstre for midten.

Grusveien ble fulgt til jeg hadde passert eiendommen Grivloset. Der dro jeg ut i skogen, og mange kilometer og timer med vandring i terrenget ventet. Det var lite stier og veier inntegnet på kartet i området jeg skulle bevege meg, så jeg beregnet god tid med mye lyngsubbing. Kun på slutten av turen hadde jeg lagt opp ruta slik at jeg kunne følge stier og veier.

Men det er hovedsakelig furuskog her, og den er jo som regel åpen og lett fremkommelig. Og slik var det idet jeg forlot grusveien ved Grivloset. Til og med en traktorvei var det på nordsiden av Grivlostjønn. Senere lettgått furuskog i flatt terreng før bakkene opp mot Raudnuten begynte.

Sola lyser opp tretoppene med Blefjell i bakgrunnen. Her har jeg nettopp krysset over den frosne flata nede til høyre og har begynt på bakken opp mot Øst for Raudnuten (528).
Sola lyser opp tretoppene med Blefjell i bakgrunnen. Her har jeg nettopp krysset over den frosne flata nede til høyre og har begynt på bakken opp mot Øst for Raudnuten (528).

Oppi Damdal var det en kjerrevei som kom oppover fra nord. Denne fulgte jeg opp mot dalsøkket mellom Raudnuten (634) og Øst for Raudnuten (528). Et sted ble kjerreveien fryktelig gjengrodd og nesten ufremkommelig, så jeg måtte gå utenfor i grøfta, men dette var kun noen få meter. Rett før kjerreveien sluttet svingte jeg ut i terrenget og gikk opp en kort bakke til dagens første toppunkt, Øst for Raudnuten (528).

Morgensol på Øst for Raudnuten (528). Åsen bak er Raudnuten (634).
Morgensol på Øst for Raudnuten (528). Åsen bak er Raudnuten (634).

Videre ruslet jeg bort til en lite skar hvor det var kjølig og mørkt, og så en noe tung motbakke opp til Raudnuten (634). I denne motbakken var det også litt granskog nederst, og et sted dukket det opp et tråkk som ikke gikk direkte opp mot toppen. Så det ble mest lyngsubbing, som forventet.

Oppe på Raudnuten (634) var det et trig.punkt. Her sto fremdeles det typiske lille trekanttårnet bygd i tre (tresignal). Gløtt av utsikt var det også fra toppen.

Trig.punktet på Raudnuten (634).
Trig.punktet på Raudnuten (634).

Nå var jeg kommet opp i marsjhøyde. De neste 7 km sørover skulle jeg følge åsryggen og stort sett befinne med i 600 meters høyde. Noen ganger godt ned på 500-tallet, med de høyeste toppene på drøyt 660 moh. Flere topper skulle besøkes. 2 røde nåler og mange grønne. Dette ville selvsagt innebære noe opp og ned, men høydeforskjellene var ikke veldig store. Heldigvis var terrenget her oppe lettgått, og innimellom var det fin utsikt til landskapet rundt.

Nysnøen som hadde kommet tidligere i oktober, var stort sett smeltet bort. Kun i de kaldeste søkkene og på noen myrområder lå det igjen rester av snø. De våte områdene var i hovedsak frosset, men noen få plasser var det fremdeles veldig fuktig. Et av de stedene var Matdal, mellom Raudnuten (634) og Nordre Luseloft (636). Her kom jeg inn i et smalt dalsøkk hvor vannet ikke hadde frosset til ennå.

På Nordre Luseloft (636).
På Nordre Luseloft (636).

Mellom Nordre Luseloft (636) og Skitnebufjellet (663) måtte jeg ned i Skitnebudalen. Her kom den største høydeforskjellen på denne 7 kilometer lange åsryggen. Drøyt 100 høydemeter ned fra Nordre Luseloft, og så nesten 150 opp til Skitnebufjellet igjen.

Fra Skitnebudalen ruslet jeg først opp på den mindre kollen Hova (570). Fra den fikk jeg flott utsikt i retning sørvest og ned mot Tinnoset.

Like ved toppunktet på Hova (570) åpnet utsikten seg mot sørvest.
Like ved toppunktet på Hova (570) åpnet utsikten seg mot sørvest.

Det var en forholdsvis slak motbakke opp nordsiden på Skitnebufjellet (663). På denne toppen var furuskogen veldig spredt, så utsikten var rimelig god.

Været var aldeles nydelig denne dagen! Skyfri himmel og helt vindstille. Sola varmet faktisk en del. Under disse forholdene måtte jeg bare unne meg en litt lengre pause nå som jeg var på dagens høyeste topp.

15 meter nord for toppunktet på Skitnebufjellet var det flott utsikt mot N/NV. Vannet midt i bildet er Tinnsjå.
15 meter nord for toppunktet på Skitnebufjellet var det flott utsikt mot N/NV. Vannet midt i bildet er Tinnsjå.
På toppen av Skitnebufjellet (663).
På toppen av Skitnebufjellet (663).
Toppunktet på Skitnebufjellet (663) til venstre i bildet.
Toppunktet på Skitnebufjellet (663) til venstre i bildet.
Utsyn sørover fra toppen av Skitnebufjellet (663).
Utsyn sørover fra toppen av Skitnebufjellet (663).

Videre sørover fortsatte jeg i lett og fint skogsterreng. Noen fine myrområder ble besøkt, samt et par topper som var nesten like høye som Skitnebufjellet. Dagens flotteste topp nådde jeg da jeg sto på Vardefjell (658). Fra denne var utsikten nydelig i alle retninger.

På vei ned fra Skitnebufjellet (663) ser jeg sørover mot neste turmål, Tjønnenatten (661).
På vei ned fra Skitnebufjellet (663) ser jeg sørover mot neste turmål, Tjønnenatten (661).
Litt nord for toppen av Tjønnenatten (661) gikk jeg over denne fine myra hvor det ennå lå igjen rester av snø der sola ikke tok så godt. Langt bak er Blefjell.
Litt nord for toppen av Tjønnenatten (661) gikk jeg over denne fine myra hvor det ennå lå igjen rester av snø der sola ikke tok så godt. Langt bak er Blefjell.
På toppen av Tjønnenatten (661).
På toppen av Tjønnenatten (661).
På den lille toppen Ertse (601).
På den lille toppen Ertse (601).
Dagens beste utsikt fikk jeg fra toppen av Vardefjell (658). Langt bak og nesten midt i bildet, stikker Gaustatoppen (1883) opp.
Dagens beste utsikt fikk jeg fra toppen av Vardefjell (658). Langt bak og nesten midt i bildet, stikker Gaustatoppen (1883) opp.
Utsikt mot S/SV fra Vardefjell (658).
Utsikt mot S/SV fra Vardefjell (658).
Østover fra toppen av Vardefjell (658).
Østover fra toppen av Vardefjell (658).
Utsyn nordover fra toppen av Vardefjell (658). Til venstre er åsene jeg nettopp hadde vært på. Mye lengre bak og til høyre ses Blefjell.
Utsyn nordover fra toppen av Vardefjell (658). Til venstre er åsene jeg nettopp hadde vært på. Mye lengre bak og til høyre ses Blefjell.

Jeg ruslet ned på Kopslandåsen også før jeg begynte å gå nordover igjen. Men da måtte jeg nesten snu, for hadde jeg fortsatt videre sørover da ville jeg snart stått nede i Gransherad.

På Kopslandåsen Nordvest (593). Den høyere åsen bak er Vardefjell (658).
På Kopslandåsen Nordvest (593). Den høyere åsen bak er Vardefjell (658).
På toppen av Kopslandåsen (603).
På toppen av Kopslandåsen (603).

Fra Kopslandåsen (603) var det i luftlinje 6-7 kilometer tilbake til bilen. Men det var ikke bare å gå strake veien på tilbaketuren. Det var et stykke frem til dit hvor jeg kunne forvente å komme på sti og grusvei. Dessuten skulle jeg plukke med et par topper til siden jeg hadde tid til det.

Jeg vandret først ned i Hågåbekkdalen. Deretter litt opp igjen før jeg skrådde nedover østsiden på Vardefjell (658). Det var nedover her jeg møtte på det mest kronglete terrenget på hele turen. Ikke veldig kronglete egentlig, men på ca 460 meters høyde kom jeg ned i et dalsøkk med store kampesteiner og noen falne trær. Her var det noen meter jeg måtte jobbe litt ekstra for å komme frem. Østsiden på dalsøkket var en loddrett og forreven fjellvegg på nesten 10 meters høyde.

Etter kryssing av en bekk ble det noe opp og ned, men mest opp selvfølgelig siden neste mål var Niveliåsen (566). Det ble igjen mer og mer furuskog, og terrenget fortsatte å være lettgått. Særlig på ryggen frem mot toppunktet på Niveliåsen (566) var det fint å gå. Her var det en liten sti også.

Furutrær og lett skogsterreng på Niveliåsen (566).
Furutrær og lett skogsterreng på Niveliåsen (566).

Jeg tok meg ned til Villemyr og så opp på dagens siste topp, Niveliåsen Vest (539). Nå begynte jeg å bli skikkelig tung i beina, så godt det ikke var mye motbakker igjen etter denne toppen.

Lavere sol her på turens siste topp, Niveliåsen Vest (539).
Lavere sol her på turens siste topp, Niveliåsen Vest (539).

Sola begynte å bli lav på himmelen nå, selv om det ennå var en liten stund til solnedgang. Jeg hadde igjen rundt 5 km å gå og var egentlig klar for å komme meg bort til stien som jeg håpte ville være der den var inntegnet på kartet.

Fra Niveliåsen Vest (539) vandret jeg ned mot et myrområde. På vestsiden av myra dukket en sti opp. I begynnelsen var stien utydelig, men den ble snart bedre og større. Det var også en del vann i stien der den gikk langs myra. Lengre nord begynte det å helle mer nedover, og stien lignet nå mer en lite brukt traktorvei. Jeg kunne etter hvert lange ut og øke farten ned mot Tjågestul. Rett før Tjågestul kom jeg inn på en bedre kjerrevei som gikk oppover mot Skitnebu.

Nå var det helt greit med grusvei. Etter alle kilometerne med vandring i terrenget var det godt å kunne strene avgårde her på vestsiden Tjågevatn. Jeg passerte snart Grivlosdammen, og like etter var jeg ved Grivloset, hvor jeg noen timer tidligere hadde forlatt denne grusveien. Da, ved morgengry, hadde jeg vært ganske mye mer motivert for å gå ut i skogen enn jeg var nå.

Turen ble avsluttet med en liten motbakke fra grusveien og opp hogstfeltet jeg hadde gått nedover på morgenen. Nå var all rimen borte og kvistene mindre glatte, men det gikk nok ikke lenge før det frøs på igjen.

Start date 29.10.2019 07:33
(UTC+01:00)
End date 29.10.2019 16:19
(UTC+01:00)
Total Time 8h 45min
Moving Time 6h 50min
Stopped Time 1h 55min
Overall Average 2.3km/h
Moving Average 2.9km/h
Distance 20.1km
Vertical meters 1,040m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.