Skjenan & Blåfjell ved Bø i Telemark (29.05.2019)
| Start point | Ved Skålbu (450m) |
|---|---|
| Endpoint | Ved Skålbu (450m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 54min |
| Distance | 11.3km |
| Vertical meters | 835m |
| GPS |
|
| Ascents | Skjenan (812m) | 29.05.2019 16:52 |
|---|---|---|
| Blåfjell trig.punkt (816m) | 29.05.2019 17:55 | |
| Blåfjell på Lifjell (817m) | 29.05.2019 18:02 | |
| Gråndalsnuten (792m) | 29.05.2019 18:30 | |
| Sørøst for Hanakam (785m) | 29.05.2019 18:53 | |
| Øst for Hanakam (788m) | 29.05.2019 19:15 | |
| Brendeåsen (521m) | 29.05.2019 20:20 | |
| Visits of other PBEs | Hegnin p-lomme (364m) | 29.05.2019 15:49 |
| Hegnin låst bom (365m) | 29.05.2019 15:50 |
Den sørligste delen av Lifjell hadde jeg ennå ikke besøkt, så da fikk jeg lyst til å legge ettermiddagens tur dit denne gangen. Lettskyet og fint vær da jeg kjørte fra Drammen til Bø. Det skulle skye litt på ut mot kvelden, men ingen nedbør var meldt før mot natten.
Fra Bø sentrum fortsatte jeg litt vestover på riksvei 36. Ved Kasin svingte jeg av riksveien og kjørte oppover den smale Brekkegrendvegen. Veien var asfaltert opp til gården Brekke søndre. Der overtok grusvei, men jeg kom bare til avkjøringen til Hegnin. Her er det tegnet inn en bom på kartet, og bom var det, av den låste sorten som "stenges uten varsel". Heldigvis var det en parkeringslomme i krysset rett før bommen, så da satte jeg igjen bilen her.
Det var nå jeg dro frem mitt nye våpen mot låste bommer: Elektrisk sparkesykkel. Utrolig praktisk da den tar så liten plass. Er jo bare å slenge den bak i bilen. Denne sparkesykkelen er ikke av de sprekeste, noe jeg merket i motbakkene hvor jeg måtte hjelpe til ved å sparke fra. For øvrig dro den lett opp i 20 km/t på flat vei. Den er sperret på den hastigheten, og det er også maks tillatt hastighet på offentlig vei.
Sparkesykkelen funket greit til jeg nærmet meg Skålbu. Her ble veien dårligere med mer pukk og grovere grus i veibanen. 2 km med grusvei var dermed unnagjort langt raskere enn hvis jeg skulle ha gått. Jeg parkerte sparkesykkelen og låste den til et tre, og fortsatte videre til fots. Mitt GPS-spor starter altså der hvor jeg begynte å gå.
Mot Skjenan/Bryggefjellnuten hadde jeg vei og sti nesten helt til topps. Først grusvei som senere gikk over til traktorvei. Da jeg nærmet meg Tjønnstultjønna delte traktorveien seg. Jeg tok her til venstre for å skrå litt oppover i lia. Fra traktorveiens ende fikk jeg noen meter i skog og lyng før jeg kom inn på den blåmerkede stien.
I nedre del så stien ut til å være lagt om litt i forhold til hvor den er inntegnet på kartet. Men som kartet viser går den østover til Bryggefjellnuten (785) og passerer litt sør for Skjenan (812). Så siste biten opp til Skjenan gikk jeg ut i skogen og terrenget. Skjønt, skogsvandring ble det ikke mye av nå siden skogen ga seg etter noen få meter fra stien. Etter en liten motbakke var jeg oppe på snaufjellet.
Frem til nå hadde det vært god temperatur og lite vind, men her på toppen av Skjenan (812) blåste det en kjølig vind fra vest. Såpass kjølig at jeg måtte ta på lue. Men utsikten var meget bra her oppe. Mye ukjent lende i horisonten, men alltids interessant med nye vyer og utsyn.
Jeg fulgte stien tilbake og ned mot Tjønnstultjønna. Helt nederst så det ut til å være laget en ny trasé til stien. Plutselig var jeg på vei østover, så jeg måtte forlate stien og gå litt tilbake (vestover) for å komme ned til vestenden av Tjønnstultjønna.
Her i bunnen av den smale dalen var det igrunn bare en aktuell rute opp mot Blåfjell. Mesteparten av Blåfjells nordside består av stupbratte eller svært bratte svabergvegger bortsett fra søkket/renna som leder opp til Gråndalstjønna. Det var denne renna jeg måtte følge, men det var høy og mørk granskog her. Etter noen meter oppover dukket det heldigvis opp en liten sti som viste vei, og denne stien gikk hele veien opp til Gråndalstjønna. Den lettet oppstigningen en del her.
Like før man når Gråndalstjønna starter ryggen til Blåfjell opp mot venstre (øst). Detaljerte kart avslører imidlertid at ryggen er temmelig bratt på både sørsiden og nordsiden. Ryggens vestende hvor jeg skulle gå opp så også fryktelig bratt ut, men en liten mulighet så det ut til å være midt på der ryggen startet. Og det var det! Her var det en fin, liten oppgang. Et lite og lett klyveopptak, og vips så var det motorvei videre bort til toppen.
Jeg nådde først trig.punktet på Blåfjell (816), men så da at punktet som er nesten 300 meter lengre øst måtte være hakket høyere. En sjekk på Høydedata.no i ettertid bekreftet at østtoppen er ca meteren høyere. Så jeg vandret snart videre fra trig.punktet og bort til Blåfjells høyeste punkt (817). Her oppe på Blåfjell var det fint og temmelig lettgått terreng. Og utsikten var nydelig, særlig fra toppen, hvor man ser ned mot Bø sentrum. Noe plagsom vestavind her også, så jeg måtte frem med lua igjen.
Fra toppen av Blåfjell fortsatte jeg rundt Gråndalstjønna. Underveis stakk jeg oppom Gråndalsnuten (792), Hanakam Sørøst (785) og Hanakam Øst (788). Dette var fine svabergtopper med god utsikt. Lettgått og trivelig terreng så lenge man er over tregrensa oppå ryggene og toppene, men disse er mange steder adskilt av små stup og bratte skrenter. Jeg studerte kart med 1 meters høydekoter nøye på forhånd og fant greie ruter i det kuperte landskapet.
Nedstigningen fra Hanakam Øst (788) gikk veldig greit. Jeg unngikk de bratte områdene med aktiv bruk av kartet på Peakbook-appen. Skogen var heldigvis lett å gå i uten buskas og tett kratt, med høy og mørk granskog noen steder. Like før jeg nådde skogsbilveien igjen holdt jeg på å tråkke nedi en bergsprekk i granskogen. Denne sprekken var delvis dekket av vegetasjon og kratt, men heldigvis så jeg den i siste liten. Ikke bare på breer det er sprekker...
Jeg kom tilbake på skogsbilveien der det er en snuplass og veien går over til traktorvei videre oppover i Tjønnstauldalen. Nå hadde jeg i utgangspunktet bare igjen en behagelig rusletur på grusvei, men jeg klarte ikke å dy meg, så det ble en liten avstikker underveis her på siste etappe. Fra veikrysset ved Vreimbumyra ble det en lettkjøpt ekstratopp ved at jeg stakk bortom toppen på Brendeåsen (521).
Som forventet var Brendeåsen (521) dagens klart kjedeligste topp. Så kort stopp på denne før jeg ruslet tilbake til grusveien og ned til sparkesykkelen som sto i nærheten av Skålbu.
Nå var det utrolig deilig å ha denne sparkesykkelen ventende. De siste 2 km tilbake til bilen gikk unna på null komma niks. I nedoverbakkene var farten oppe i 25-26 km/t, så det var ikke mange minuttene det tok innen jeg var ved bilen igjen. Dette elektriske, lille fremkomstmiddelet blir definitivt med på andre turer hvor det finnes låste bommer og jeg kan spare noen kilometer med kjedelig grusveivandring.
| Start date | 29.05.2019 15:49 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 29.05.2019 20:39 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 4h 49min |
| Moving Time | 3h 49min |
| Stopped Time | 0h 59min |
| Overall Average | 2.4km/h |
| Moving Average | 3.0km/h |
| Distance | 11.3km |
| Vertical meters | 735m |
User comments
Missing title
Written by ovega 11.06.2019 10:21Har faktisk tenkt på sparkesykkel selv, blir mange ganger flere km på kjedelig vei særlig på tilbakeveien. Hvilke type sykkel er det du har kjøpt ?
Sv:
Written by Nils 11.06.2019 22:51Vi kjøpte fra E-Wheels (Airwheel) i Drammen, og sparkesykkelen heter HX X7. Den har 350W motor og batteri på 230WH. Rekkevidde står det er opptil 25km, men på grusvei og vekten av en voksen tror jeg du kan runde det ned en del. Det skal ikke mye bakke til før den ikke klarer å dra meg oppover, men som du sier er det spesielt på returen at det er deilig å ha den. ;-) Oppover blir det en del sparking eller trilling. Det finnes kraftigere varianter, så vurdér det om du vil ha mer hjelp i oppoverbakkene.