Svinhusknatten m/flere - Kongsberg/Notodden (23.03.2019)
| Start point | Høymyrvassvegen p-plass (519m) |
|---|---|
| Endpoint | Høymyrvassvegen p-plass (519m) |
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 5h 30min |
| Distance | 15.3km |
| Vertical meters | 659m |
| GPS |
|
| Ascents | Driveknølen (596m) | 23.03.2019 12:04 |
|---|---|---|
| Svinhusknatten (696m) | 23.03.2019 13:12 | |
| Sør for Grisetjønn (650m) | 23.03.2019 14:00 | |
| Aslaugsfjell (662m) | 23.03.2019 14:33 | |
| Furtebuhaugen (643m) | 23.03.2019 15:15 | |
| Skredbuåsen (601m) | 23.03.2019 16:31 | |
| Visits of other PBEs | Høymyrvassvegen p-plass (518m) | 23.03.2019 11:31 |
| Høymyrvassvegen stengt bom (524m) | 23.03.2019 11:33 |
Egentlig hadde jeg lyst på en skitur på snaufjellet denne lørdagen, men det kunne jeg bare glemme i dag. Den kraftige stormen lengre nord i landet kunne gi vindkast på 20 m/s selv her på Østlandet, så det var nok mer fornuftig å ta en rundtur under tregrensa. Men sol og flere varmegrader var det også meldt. Derfor måtte jeg prøve å finne et sted med muligheter for utsikt og gjerne noe åpen skog så jeg ikke vandret rundt i skyggen hele dagen. Utfra bilder jeg hadde sett virket terrenget rundt Svinhusknatten (696) å være perfekt.
Ved Nedre Jerpetjønn svingte jeg av E134 og kjørte oppover Høymyrvassvegen. Jeg visste jeg kom til å møte en stengt bom, men denne var plassert litt høyere opp enn hva kartet viser. Dette er en automatbom for de som har hytte i området, og hytter er det ganske mange av her. Vi andre som ikke har adgang må pent parkere på en parkeringsplass like før bommen. Her startet også den oppkjørte skiløypa.
Men jeg spente ikke på skiene med en gang. Først vandret jeg til fots på en noe sølete vei hvor vårløsningen sånn smått hadde begynt. Jeg fulgte denne veien rundt Primtjønn og så langt jeg kunne mot Driveknølen (596). Da det var igjen 150 meter til toppen endte grusveien. Her tok jeg på fellene og kunne starte dagens skitur. Det ble altså ikke mye skigåing før jeg var på turens første topp...
Jeg fant en rute som ikke var altfor bratt ned fra Driveknølen (596). Så langs en ny hyttevei som ikke var inntegnet på kartet ennå, men bare markert som traktorvei.
Oppover langs Blakksmyran fulgte jeg sporene etter en annen skiløper som nylig hadde gått der. Til slutt gikk sporene i en litt annen retning enn hvor jeg hadde tenkt meg, så da jeg nærmet meg Nedre Ljostjønn måtte jeg tråkke egne spor. Og det skulle vise seg å bli tungt etter hvert... Snøen var kram og fuktig, og stort sett var det et skarelag øverst som varierte i hardhet, men aldri var det sterkt nok til å holde meg. Der jeg måtte gå i terrenget sank jeg ned 20-30 cm. Så på slutten av turen ble jeg noe sliten og lei av dette føret, men her i starten gikk det greit.
Og som forventet var dette området glimrende skiterreng. Skogen besto for det meste av halvstore furutrær med mye luft imellom. Så ganske åpent og svært lettgått skogsterreng. Selv om farten var laber på grunn av det litt tunge skiføret, storkoste jeg meg her ved Nedre Ljostjønn. Sola skinte og vinden fikk aldri skikkelig tak her i skogen.
Da jeg sto ved nordbredden på Nedre Ljostjønn fikk jeg for første gang se dagens hovedmål, Svinhusknatten (696):
Jeg krysset over Nedre Ljostjønn. Det øverste snølaget var blitt ganske fuktig på grunn av overvann, og noen steder gikk jeg i sørpe mens jeg vandret over tjernet. Men det var mye lettere og raskere å gå her siden det var fastere.
Etter Nedre Ljostjønn gikk det mest oppover mot Svinhusknatten (696). Et par brattere kneiker hvor jeg tok det veldig med ro, og noen mindre områder med innslag av gran. Da ble det straks noe tettere skog også, men det varte ikke lenge.
Selve toppkulen på Svinhusknatten er en liten rygg som er nokså bratt mot vest. Når man kommer fra vest er oppgangen minst bratt litt nord og litt sør for toppunktet. Jeg gikk opp litt nord for toppen, og fulgte toppryggen sørover til høyeste punkt. Her åpnet utsikten seg veldig mot vest, men nå fikk også vinden langt mer tak. Av og til slo det inn vindkast som gjorde det vanskelig å holde kameraet stødig. Men utsikten var vid, og sola varmet, så da fikk jeg heller tåle at det blåser på toppene. Dette var i grunn en veldig fin topp!
Etter en liten pause i blesten skled jeg sørover på ryggen fra toppen av Svinhusknatten (696). Omtrent der det går en sti om sommeren tok jeg bratt ned mot en langstrakt myr. Jeg beholdt fellene på skiene selv om det var mest nedover et stykke nå. Planen var å fortsette mot sørvest for å ta med et par lavere topper, og da ville det uansett snart bli noe oppover igjen. Dessuten hadde jeg de smale skifellene, og disse gir en ganske grei gli i nedoverbakkene.
Både Sør for Grisetjønn (650) og Aslaugsfjell (662) var fine topper. Fremdeles for det meste åpen furuskog og lett terreng å ta seg frem i. Særlig sistnevnte var en flott topp. Aslaugsfjell hadde vidstrakt utsikt mot vest og sørvest. Dagens crux kom under oppstigningen til denne toppen. Aslaugsfjell (662) har en veldig bratt nordside, og jeg ville prøve å komme opp denne på et egnet sted. Jeg siktet mot et punkt litt øst for Aslaugstjønn hvor det kun var 4-5 meter som så temmelig bratt ut. Her gikk det forholdsvis greit å komme opp, men jeg måtte gå sidelengs oppover og trampe til spor og trinn i den kramme snøen. Det var alltids en liten fare for at snøen skulle gi etter i det bratteste partiet her.
Nedkjøringen fra Aslaugsfjell ble noe mer kronglete enn jeg hadde forutsett. Bratt noen steder, og litt mer tett skog akkurat her nord for toppen. Men ved bekken som renner ut av Aslaugstjønn kom jeg som forventet inn på den oppkjørte skiløypa. Denne fulgte jeg nå litt nordover.
Det ble ingen racerfart i løypa siden jeg beholdt skifellene på. For allerede da jeg krysset bekken som kommer fra Grisetjønn bar det ut i terrenget igjen. Skiløypa svingte mot Romestul, mens jeg fortsatte rett nordover mot Furtebuhaugen (643). Opp mot denne var det nesten helt snaut på grunn av et svært hogstfelt. Vinden tok mer her, men sola varmet godt. Jeg fikk litt assosiasjoner til påskefjellet i denne bakken.
Men toppunktet på Furtebuhaugen (643) hadde mer trær. Allikevel var det fint her også med flott utsikt i vestlig retning.
Fra Furtebuhaugen kjørte jeg ned til ei myr rett nord for toppen. Der møtte jeg igjen skiløypa jeg hadde gått på litt tidligere. Skisporet fulgte jeg nordover til Primtjønn. Her delte skisporet seg, og jeg tok løypa som gikk til venstre gjennom en litt tettere klynge med hytter. Det er mye hytter her ved Primtjønn og ned mot Høymyrvatnet, og en del oppkjørte skiløyper.
Vest for hyttefeltet måtte jeg følge et scooterspor forbi et lite tjern til laveste punkt før det begynte å stige mot Skredbuåsen (601). I bakken oppover mot denne siste toppen var det ingen løyper, så her måtte jeg igjen tråkke egne spor. Skarelaget føltes tyngre å tråkke gjennom nå, og skogen var mer uveisom et stykke inntil jeg nådde traseen til traktorveien.
Før jeg begynte på returen labbet jeg over et par kuler litt sørvest for toppen av Skredbuåsen (601). Disse kulene så ganske høye ut, men mangler nok noen centimeter på toppunktet ved hytta og masta.
Jeg returnerte samme vei ned fra Skredbuåsen til jeg nådde scootersporet like vest for hyttefeltet. Der dreide jeg mot nordøst for å gå korteste vei tilbake til parkeringsplassen hvor bilen sto.
Litt småstress på slutten her da jeg hadde lovet å hente Julie og ei venninne på kino i Drammen, men dette rakk jeg med god margin.
| Start date | 23.03.2019 11:31 (UTC+01:00) |
| End date | 23.03.2019 17:00 (UTC+01:00) |
| Total Time | 5h 29min |
| Moving Time | 4h 29min |
| Stopped Time | 1h 00min |
| Overall Average | 2.8km/h |
| Moving Average | 3.4km/h |
| Distance | 15.3km |
| Vertical meters | 565m |
User comments