Brenderustfjell/Rustfjellet - Seljord (24.08.2018)  

Vekslende vær da jeg kjørte vestover på E134 forbi Notodden, Sauland og Hjartdal. Mye sol, men noen korte regnbyger også. Det var meldt lettere vær utover ettermiddagen. Bygene skulle trekke østover, og det så jeg på været også. I vest var det lite byger å se.

Derfor ble jeg noe overrasket da jeg hadde kommet til Sundsbarmvatn og kjørte nordover mot Langlim. Her var det helgrått. En regnbyge lå over hele dette området, og det var lite lysninger å se. Det regnet lett da jeg kjørte på bomveien forbi Leitestjønn og Valetjønn. Bommen var forresten automatisk, og kostet 50 kroner. Betaling kunne gjøres med kort eller mynt.

Jeg fortsatte nordover langs Valetjønn, men kjørte ikke helt fram til Valedammen. Snaut 200 meter før snuplassen ved dammen var det ei grind med et stort og tydelig forbudsskilt. Derfor satte jeg heller igjen bilen i en parkeringslomme litt før for denne grinda.

© Nils Haugene

Det regnet litt hele tiden mens jeg skiftet og gjorde meg klar for tur. Men nå lysnet det i vest, og en sjekk av regnradaren på Yr viste at bygen straks var over. Dette var siste krampetrekning. Ingen nye byger var på vei vestfra nå. Da jeg var ferdigskiftet og klar for å gå, hadde regnværet gitt seg. Grei timing med andre ord.

Jeg ruslet først til snuplassen ved Valedammen. Der begynte det å gå oppover, og nå ventet 500 så og si sammenhengende høydemeter. Opp til setra Skor gikk jeg på en dårlig grusvei. Nå skinte sola, og det var ganske så koselig her på setra som nå var helt forlatt.

© Nils Haugene

Fra setra fortsatte jeg på sti som gikk hele veien til toppen. Snart var jeg over tregrensa, og utsikten åpnet seg mer og mer.

© Nils Haugene

Underveis mot toppen hadde jeg tydeligvis gått i lesiden for vinden, for på toppen blåste det ganske godt. Vestavinden var i tillegg kjølig, så det gikk ikke lenge før jeg måtte ha på lue og hansker. Her måtte jeg sitte i le bak toppvarden mens jeg tok litt mat og drikke.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Pga den sure vinden ble det litt kortere pause på toppen enn ønskelig. Jeg fulgte samme sti nedover til jeg nærmet meg setra Skor. Der gikk jeg ut i terrenget for å stikke oppom Øyvokslinuten (890).

Det ble ikke lange avstikkeren, men det var temmelig bratt noen meter rett før toppen. Øyvokslinuten (890) hadde noe skog rundt toppen, men oppover mot Brenderustfjell (1166) var det fri sikt.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Ruta jeg valgte ned fra Øyvokslinuten (890) var noe mindre bratt enn der jeg gikk opp. Jeg nådde etter hvert en annen sti som snart møtte stien jeg hadde fulgt oppover mot Brenderustfjell (1166). Så fra setra Skor ruslet jeg samme vei tilbake til bilen.