Lislelinatten og Vardefjell m/flere - Sigdal/Rollag (04.08.2018)  

Mens kona og døtrene våre var i Østfold for å hente en valp, dro jeg motsatt vei for å vandre litt i fjellene vest i Sigdal. Været var bra da jeg kjørte oppover mot Eggedal. Sol og litt skyer, med mulighet for noen regnbyger utpå dagen. Helt greit turvær. En og annen liten byge tåler man jo, men jeg krysset fingrene for at de ville styre unna akkurat der jeg var.

I Nedre Eggedal svingte jeg av fylkesveien og kjørte oppover Nedalsveien. Det er 2 år siden jeg sist kjørte på denne veien, og da var bommen manuell med penger i konvolutt eller betaling med Vipps. Nå var det blitt automatbom her, og betaling med SMS. Jeg sendte melding som anvist på infoskiltet, og noen sekunder senere åpnet bommen. Da jeg var her sist kjørte jeg til litt vest for Nedalstjennet, og parkerte i avkjøringen til Nedalsplassen. Nå skulle jeg fortsette nesten til veiens ende, til hyttefeltet sør for Venlifjella. Så sant jeg ikke møtte en stengt bom som ikke var markert på kartet da...

Og jeg kom nesten så langt som planlagt. Ved Lågbu, hvor bakken opp til hyttefeltet starter, møtte jeg nemlig en låst bom. Videre kjøring var kun for hytteeiere og andre med adgang. Jeg svingte her til høyre og inn på en delvis gjengrodd vei som endte i en rundkjøring. Lengre kom ikke jeg med bil, så da parkerte jeg inne i rundkjøringen.

© Nils Haugene

Da måtte jeg pent rusle oppover den siste kilometeren på grusvei forbi hyttene. Det går jo ganske radig unna når man vandrer på vei, så jeg var snart der veien sluttet. Her fortsatte jeg noen meter på sti over ei myr, før jeg skar til høyre og gikk i terrenget opp vestsiden på dagens første topp. Jeg fikk fort opp varmen her, siden sola sto rett på og det ble noe høyere kneløft der det var lyng og kratt.

På toppen av Svararnatten (897) skinte sola og været var veldig bra for min del. Bygene så ut til å holde seg på avstand. Jeg nøt den fine utsikten, som var best mot sør og vest.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Svararnatten (897) måtte jeg ned en bratt kneik før jeg nådde et lite dalsøkk. Så oppover noen myrområder og gjennom korte partier med skog.

På sadelen mellom Storsteinnatten (952) og Lislelinatten (955) snudde jeg meg og så tilbake mot der jeg kom fra, altså mot vest. Der hadde det nå bygd seg opp noen truende og mørke skyer på kort tid. Oisann, skulle jeg allikevel ikke slippe unna en regnskur...? Det gikk ikke mange minuttene før jeg la merke til nedbør fra disse skyene, og det ble raskt gråere ned mot Numedal. Jeg gikk på det jeg orket oppover mot Storsteinnatten (952) for å kanskje rekke denne før regnskura var over meg. Litt før toppen gikk jeg bratt opp gjennom en skogklynge som var uventet kronglete og uveisom. Og jeg som skulle prøve å skynde meg... Det var jo ikke mange meterne det var snakk om tross alt, men når man har det travelt blir selv den minste grein en hindring.

© Nils Haugene

Det ble ingen lang pause på toppen av Storsteinnatten (952). Regnværet kom fort, og jeg rakk så vidt å knipse et par bilder før de første dråpene kom. Mobil og fotoapparat ble puttet i noe vanntett og stappet i sekken. Selv tok jeg på en mer vanntett jakke, skjønt den gamle Nørrøna-jakka holder ikke regnet ute så mange minuttene lenger. Og med et lite hull på den ene skulderen blir det jo så som så med regntettheten.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Regnværet sto på som verst mens jeg gikk ned fra Storsteinnatten. Under oppstigningen mot Lislelinatten ga regnet seg, og sola kom fram igjen. Men nå var det blitt vått i lyngen og skogen, så da passet det fint at jeg kom inn på en liten sti på veien opp mot Lislelinatten (955). Men stien var utydelig og lite brukt, så jeg mistet den et par ganger.

Lislelinatten (955) var en veldig fin topp med nydelig utsikt i alle retninger. Regnværet hadde trukket østover og sola var mest framme igjen. Det så ut som resten av dagen ville bli ganske bra. Været så mye lettere ut vestover nå med langt mindre truende skyer. Jeg tok en lengre pause på denne toppen før jeg vandret videre.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Nedre del av nedstigningen fra Lislelinatten (955) ble litt kronglete. Her gikk jeg nedover en skog som var ganske tett. Langt lettere ble det ved sørenden på Lislelivatn. Her nådde jeg en sti som jeg skulle følge et stykke sørvestover. Stien gikk oppe på en rygg og over en mindre topp.

© Nils Haugene

Det var koselig å følge denne stien som gikk i retning Vardefjell (956). Fint og åpent terreng. Men før jeg gikk til Vardefjell ville jeg ta en sving bort på Skippernatten (897).

Stien ble fulgt til jeg var like sørøst for Letjenn. Jeg gikk videre i et tråkk på østsiden av dette tjernet, så inn i skogen over en liten høyde. Opp mot Skippernatten kom en temmelig bratt kneik hvor jeg benyttet busker som hjelp et par høydemeter. Selve Skippernatten (897) hadde mye skog på toppen i tillegg til at toppunktet var lite markert. Helt klart dagens kjedeligste topp.

© Nils Haugene

Fra en litt stusselig topp fortsatte jeg nå videre til et av dagens hovedmål: Vardefjell (956). Jeg måtte ned i et noe vått skar mellom Skippernatten og Vardefjell før bakken til Vardefjell startet. Nå gikk det tyngre, og jeg måtte senke tempoet i krattet og lyngen oppover. Det var mye blåbær enkelte steder, så jeg tok noen korte blåbærspisepauser.

Snart dukket toppen opp med sin temmelig solide og flotte varde. Vardefjell (956) ligger ganske nøyaktig midt mellom bunnen av Eggedal og Numedal. Vestover går terrenget for det meste nedover, så utsikten ned mot Numedal er veldig bra fra toppen av Vardefjell (956). Men utsynet var glimrende til andre retninger også. Her ble jeg en god stund mens jeg fylte på med energi og drikke. Været ble stadig bedre, så det var liten grunn til å haste videre når jeg ikke hadde noe annet å rekke denne dagen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Før jeg begynte på tilbaketuren, ruslet jeg sørover for å ta med Harkildsdalåsen (948). Det var ikke langt bort til denne høyden. Dessuten gikk det en liten sti dit, men denne ble delvis borte etter hvert.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Returen la jeg opp slik at jeg kunne følge stier og veier så mye som mulig. Og bortsett fra de første meterne ned fra Harkildsdalåsen (948), kunne jeg det. Jeg fulgte sti forbi Vardefjell (956) og helt til jeg hadde passert Uksetjenn. Tross denne tørkesommeren var det ganske fuktig og vått i området sør for dette tjernet. Etter hvert nådde jeg hytteveien sørøst for Uksetjenn, og da hadde jeg grusvei å gå på helt tilbake til bilen.