Nordmarka: Bislingflaka, Venehaugane, Ålsjøbrenna ... (21.02.2018)
| Start point | Bislingflaka vinterparkering (502m) |
|---|---|
| Endpoint | Bislingflaka vinterparkering (502m) |
| Characteristic | Cross-country skiing |
| Duration | 4h 00min |
| Distance | 14.2km |
| Vertical meters | 452m |
| GPS |
|
| Ascents | Bislingflaka (693m) | 21.02.2018 14:09 |
|---|---|---|
| Bislingflaka Sørvest (689m) | 21.02.2018 14:26 | |
| Venehaugane (692m) | 21.02.2018 14:41 | |
| Venehaugane Vest (691m) | 21.02.2018 14:57 | |
| Ålsjøbrenna (678m) | 21.02.2018 15:42 | |
| Damhaugen (556m) | 21.02.2018 17:08 | |
| Visits of other PBEs | Bislingflaka vinterparkering (500m) | 21.02.2018 13:20 |
Bare 4-5 biler var plassert på den store parkeringsplassen her ved østenden av innsjøen Mylla da jeg ankom. Deilig å slippe leting etter ledig plass når man skal parkere. Var nesten så jeg ble litt i villrede på hvor jeg skulle velge å parkere... Været var overskyet med minus 6 grader, men ifølge værvarslet skulle solen titte fram etter hvert. Det superlette snøværet hadde gitt seg mens jeg rullet oppover Nittedal og solen hadde nesten brutt gjennom, så jeg hadde håp om å få noe sol i fjeset.
Jeg hivde på noe blått under skia, og la i vei oppover fra parkeringen. Greit med godt feste her i starten, siden det stiger jevnt de første hundre høydemeterne. Deretter flater det noe ut. Skogen ble hvitere og mer snøtung jo høyere jeg kom. På slutten var jeg nesten på høyde med skylaget, og det ble litt trolsk og mystisk med den tynne tåken som kom og gikk. Da det svært så lite fasjonable Bislingen Fjellstue dukket opp, fikk stemningen en mer dyster karakter. Knapt en vindusrute var igjen, og stedet bærer tydelig preg av å ha stått tomt noen år. Ifølge Skiforeningens hjemmeside hadde stedet overnattingsgjester og kafèservering fram til høsten 2008, men har siden stått tomt. Nå egner det seg nok best som innspillingslokale til en skrekkfilm...
Fra den forlatte fjellstua var det ikke langt igjen opp til høyeste punkt på Bislingflaka. Det går flere løyper her oppe på topplatået, og den ene går så og si rett over toppen på 693 moh. Denne løypa var delvis snødd igjen og var ikke kjørt opp på noen dager, men andre hadde gått her rett før meg. Jeg var ute i terrenget for å sveipe over et jevnhøyt punkt før jeg tok en liten pause på selve toppen. Heldigvis var det greit å gå utenfor løypene. Jeg sank kun ned til litt over anklene. Ingen sol i sikte, men tåka tetnet heller ikke noe mer til. Skogen er mer glissen ved toppen, så det er fint å traske rundt å lage egne spor, noe jeg synes er kjempegøy.
Det er flere punkt her oppe som er jevnhøye. Derfor tok jeg noen flere avstikkere fra løypene. Særlig var Venehauganes høyeste punkt av interesse. Denne høyden står oppført med 692.5 moh på kartet. Altså kun 50 cm lavere enn Bislingflaka. Men, ifølge kart med 1-meters høydekoter, kan Venehaugane muligens være minst like høy eller høyere enn Bislingflaka. 693-koten er større på Venehaugane. Så spørs det da, om høyden som er angitt er korrekt (692.5 moh), eller om man skal stole så mye på høydekotene... Uansett er det "close race".
Alle disse ekstratoppene hadde full skog, så utsikt er det uansett ikke. Men det var trolsk og spennende å vandre blant de snøtunge trærne. Mer vinterlig enn dette blir det vel ikke.
Videre fulgte jeg løypa i svinger nedover mot Svarttjernet. På ei myr nordøst for Svarttjernet forlot jeg igjen løypa for å stikke oppom Ålsjøbrenna (678). Jeg gledet meg litt til å tråkke egne spor i urørt snø, meg fryktet også kaving i tett skog. Heldigvis var det åpent der stigningen startet pga hogst, og videre mot toppen støtte jeg aldri på noen særlig kronglete partier. Smøringen under skiene ga lite feste i løs snø, så jeg måtte gå sikksakk der det ble litt bakke.
Toppen dukket opp fortere enn forventet, og det til tross for at farten var heller lav oppover. Tynne langrennski i løs snø gir jo ingen superspeed, men jeg datt ikke mer enn 15-20 cm ned. Jeg hadde fryktet mer...
På Ålsjøbrenna (678) var det overraskende åpent med lite skog. Det hjalp meg svært lite siden tåka var hakket tjukkere her enn den hadde vært på sitt verste oppe på Bislingflaka og Venehaugane. Jeg knasket i meg en energibar før jeg satte kursen tilbake mot løypa. Det gikk rimelig mye raskere nedover, og jeg kunne kjøre mer rett på siden skogen var så framkommelig.
Tilbake i løypa skled jeg nå nordover mot innsjøen Mylla. Deretter gikk jeg løypa som følger Åstjernsvegen østover mot Bislingflaka vinterparkering hvor min bil sto.
Ved parkeringsplassen hadde jeg egentlig tenkt å gi meg, men det var ennå lenge til det mørknet, så jeg ombestemte meg og fortsatte forbi parkeringen for å ta med Damhaugen (556). Den var ikke mer enn drøyt 400 meter unna i luftlinje, men skulle allikevel bli en liten seig ekstratopp.
Jeg fulgte veien til jeg var vest for toppen for å kunne gå den slakeste ruta opp. Så bratt ble det ikke, men snøen var mer løs her, og skogen ble etter hvert langt tettere enn hva jeg hadde opplevd tidligere på turen. I tillegg var jeg mer sliten nå, så jeg brukte lang tid på denne nærliggende haugen.
På toppen av Damhaugen (556) begynte det å skumre. Returen gikk også her langt raskere siden jeg hadde nedoverbakke og egne spor. Når jeg nå ankom parkeringsplassen var jeg definitivt ferdig. Ingen flere bonustopper eller ekstra avstikkere. Det begynte å mørkne, og det var like overskyet som da jeg startet turen. Og sola hadde jeg ikke sett selv om det var meldt lettskyet og nesten skyfritt på ettermiddagen.
| Start date | 21.02.2018 13:20 (UTC+01:00) |
| End date | 21.02.2018 17:21 (UTC+01:00) |
| Total Time | 4h 01min |
| Moving Time | 3h 15min |
| Stopped Time | 0h 46min |
| Overall Average | 3.5km/h |
| Moving Average | 4.4km/h |
| Distance | 14.2km |
| Vertical meters | 428m |
User comments