Vinteridyll på Heikampen - Nordmarka/Oslo (02.02.2018)
| Start point | Sørkedalen parkering (163m) |
|---|---|
| Endpoint | Sørkedalen parkering (163m) |
| Characteristic | Cross-country skiing |
| Duration | 3h 53min |
| Distance | 15.8km |
| Vertical meters | 471m |
| GPS |
|
| Ascents | Heikampen (572m) | 02.02.2018 15:19 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Sørkedalen Parkering (160m) | 02.02.2018 12:41 |
Gnistrende vintervær da jeg kjørte forbi Bogstadvannet og nordover mot Sørkedalen. 6-7 minusgrader, og nesten skyfri himmel. Åsene i nord lyste opp kritthvite, av sola som skinte på snøtunge trær. Jeg parkerte på den svære parkeringsplassen ved Elveli Hestesportsenter. Det var ikke veldig mange biler der da jeg kom, i hvert fall ikke i forhold til plassens størrelse, men flere ankom mens jeg smurte ski og gjorde meg klar.
Det er mye motbakke til Heikampen fra Elveli. Det stiger jevnt og trutt nesten sammenhengende i rundt 6 km, men med dagens temperatur skulle det være greit å smøre. Jeg klinte på noe blått, og skiene satt som klistret i sporet. Selv jeg som hater skismøring og synes det er noe styr, fikset dagens forhold med glans.
Etter hvert som jeg vant høyde økte snømengdene på trærne. Det ble ganske så eventyrlig og fint oppe i høyden. Motbakkene gikk helt greit i nypreppa spor. Det var et klassisk spor, med skøytetrase ved siden av.
Oppe ved Hansekulpen, på Treskoningsmyr, var det tid for et hakeslepp! Her er det løypedele, og et av skiltene der pekte mot Heikampen. Ifølge Skiforeningens løypekart skulle det være rimelig ferske spor herfra og opp mot Heikampen, og det skulle kjøres på nytt denne dagen. Vel, de var ikke kjørt veldig nylig de sporene, i hvert fall. Jeg kunne skimte noe spor i snøen, men de befant seg i så fall under 40 cm med ny snø. Nedtur...!
Jeg gikk litt videre nordover i sporet som var nypreppa for å se om løypa til Heikampen gikk opp et annet sted, men da det ikke så slik ut, snudde jeg og gikk tilbake til krysset på Treskoningsmyr. Det var igjen 2 km til toppen på Heikampen (572), og med den dype snøen ville det bli tungt, med min form. Men det gikk litt fanden i meg. Nå hadde jeg tross alt gått hit opp, og tidsskjemaet var bra. Det var en stund til det ble mørkt, og uansett hadde jeg med hodelykt. Derfor la jeg i vei og tråkket spor der traseen mot Heikampen gikk.
Tempoet gikk nå betraktelig ned. Jeg sank ned rundt 30 cm med de tynne løypeskiene. Det gikk greit så lenge det var flatt, men i motbakkene ble det håpløst. Smøringen hjalp svært lite i den løse snøen, og jeg skled bare bakover. Jeg kjente det var hardt i bunnen der sporene en gang hadde gått, så jeg tok av skiene og labbet i vei. Med snø til oppunder knærne på det dypeste, ble denne etappen av turen langt tyngre enn planlagt. Trøsten fikk være at dette var god trening.
Da det endelig begynte å flate ut litt sørøst for trig.punktet på 557 moh, spente jeg på skiene igjen. Her var snøen enda dypere. Konturene av de gamle sporene jeg hadde sett til nå, var helt borte her oppe. Herfra fulgte jeg rødmerkingen på stolper og trær.
Den lave februarsola skapte en eventyrlig stemning. Store snømengder på trærne mot den blå himmelen, var utvilsomt vakkert! Jeg stampet i sneglefart nordover og nøt naturen. Over de åpne myrpartiene blåste det en kald bris fra nord. Samtidig var snøen fastere her på myrene, så jeg sank plutselig bare litt ned. Tempoet økte her fra sneglefart til sakte fart.
Omsider var jeg på siste myra hvor jeg kunne se mot trærne som skjulte toppen. Høyeste punkt var riktignok ikke den nærmeste kulen, men neste høyde bakenfor. Jeg forlot rødmerkingen, og krysset over resten av myra hvor det skulle være et bittelite tjern til venstre for meg. Inn i skogen ble det noe sikksakkgåing med et og annet dryss av snø ned i nakken. Enhver liten motbakke innebar baksing og kaving med ski som skled bakover og staver som forsvant langt ned. Derfor gikk jeg like østafor den første kulen som er litt under 570 moh, for å prøve og holde høyden rett mot selve toppkulen. Smått gikk det, men til slutt dukket siste kul opp, hvor høyeste punkt befinner seg. Eneste måte å komme opp på var å gå sidelengs med skiene. Fiskebein var sjanseløst. Noe sliten etter baksingen i dyp snø blant snøtunge trær kunne jeg endelig slenge sekken fra meg ved høyeste punkt.
Lite utsikt fra toppen, men et par gløtt fikk jeg ved å flytte meg litt mot øst. Klokka hadde gått fort på slutten, og selv om det ikke var noe krise om det skulle mørkne, ble pausen kort på Heikampen (572). Det var finere ute på de åpne myrene jeg hadde krysset på veien til toppen, enn her i tette skogen. Selv om det ikke var så aller verst inne i skogen heller ...
Returen ville bli betraktelig lettere og mer behagelig enn turen opp. I starten fulgte jeg mine egne spor oppe på Heikampen-platået og ned til den oppkjørte løypa på Treskoningsmyr. Derfra ventet en nedoverbakke på ca 5 km hvor jeg bare noen få korte strekninger ville ha behov for å bidra med stavtak og fraspark.
Mens sola forsvant ned i sørvest skled jeg nedover Heikampveien mot Elveli gård. Med dette glimrende føret var det enkelt å holde en fin fart nedover, så da kunne jeg nyte solnedgangen underveis. Det ble en nydelig og avslappende avslutning på en flott skitur. Min første denne vinteren for øvrig, så en suveren start på skisesongen.
| Start date | 02.02.2018 12:41 (UTC+01:00) |
| End date | 02.02.2018 16:35 (UTC+01:00) |
| Total Time | 3h 53min |
| Moving Time | 3h 27min |
| Stopped Time | 0h 26min |
| Overall Average | 4.1km/h |
| Moving Average | 4.6km/h |
| Distance | 15.8km |
| Vertical meters | 567m |
User comments