Krøderen-panorama fra Blodfjell (14.06.2017)
Start point | Oppistugu (405m) |
---|---|
Endpoint | Oppistugu (405m) |
Characteristic | Hike |
Duration | 4h 05min |
Distance | 7.6km |
Vertical meters | 551m |
GPS |
Ascents | Vesle Blodfjell (747m) | 14.06.2017 17:54 |
---|---|---|
Store Blodfjell NV (743m) | 14.06.2017 18:43 | |
Store Blodfjell (745m) | 14.06.2017 19:06 | |
Venemøy (703m) | 14.06.2017 19:44 |
Da Øyvind og jeg sto på Haverstingen (777) i slutten av September i fjor, bestemte vi oss for at Blodfjell måtte vi også få til en fellestur til. Som sagt, så gjort. Noen måneder senere…
Vi møttes i Drammen og kjørte sammen videre mot Krøderen. Etter litt proviantering downtown Krøderen, fortsatte vi til Hamremoen, og ikke lenge etter var vi på vei inn mot Redalen på Fv193. Fylkesveien ender i en snuplass rett før de siste gårdene. Siden det var parkering forbudt for hele snuplassen, kjørte vi sakte videre mot gården Oppistugu. Ingen forbudsskilt her, men som vanlig følte vi oss litt som inntrengere når veien går rett gjennom gårdstun. På Oppistugu var hele familien ute, og jeg rullet ned vinduet og fortalte at vi skulle til Blodfjell, og spurte om hvor det var greit å parkere. Da fikk vi et meget hyggelig svar tilbake om at det var bare å parkere hos dem, litt ovenfor låven/uthuset, hvor blant annet snøfreseren sto. Med et smil om munnen forsikret fruen på gården oss om at de antageligvis ikke skulle bruke den nå. Trivelig når folk er så imøtekommende og hyggelige!
Dermed hadde Øyvind og jeg et bra utgangspunkt. Vi skiftet til korrekt turtøy, i dette tilfelle iført samme blå Peakbooktrøye. Det var varmt og sommerlig, men noe utrygt for lette regnbyger. Været skulle lette mot kvelden, men uansett var dette mer en bra nok turvær for denne typen tur. Det skulle nesten bli for varmt for min del oppover i skogen når sola sto på.
Fra Oppistugu startet vi på grusvei og noe som var nærmere kjerrevei mot et par hytter litt øst for Damtjenn. På andre siden av den vestre hytta (nå rødmalt) begynte en sti som også er stiplet på detaljerte kart. På kartet forsvinner imidlertid stien kjapt, men den fortsetter lengre oppover på østsiden av Damtjennbekken enn hva kartet antyder. Stien var vel helt borte for oss på rundt 550 moh. Derfra fortsatte vi i noen svake tråkk og lettgått terreng til vi nærmet oss den lille fortoppen sør for Vesle Blodfjell. Her dukket det opp en blåmerket sti som kom opp fra vest, og denne stien kunne vi nå følge over fortoppen og opp mot Vesle Blodfjell (747). Herlig terreng her oppe, med spredt furuskog og noe svaberg innimellom skogslyngen.
Øyvind og jeg digger sånt landskap, hvor skogen tynnes ut etter hvert som man vinner høyde, og toppen er åpen med vid utsikt i alle retninger. Akkurat slik er det på Vesle Blodfjell (747). Derfor ble pausen der oppe relativt lang. Tror vi ble sittende i minst tre kvarter før vi vandret videre…
Blodfjell består av 3 topper, hvor den Vesle (747) er høyest, og den midterste, som har desidert størst varde, er lavest med 743 moh (740 moh på noen kart).
Fra Vesle Blodfjell (747) ble det bratt ned mot sørøstenden av Blodfjellmyra, men deretter slakt og lettgått videre til den midtre toppen, kalt Store Blodfjell NV (743) på Peakbook. Her er det postkasse med bok man kan skrive seg inn i. Øyvind hadde vært her før, og tipset om at jeg burde gå litt nordover fra toppen, så ville utsikten bli ennå bedre mot Krøderen. Og den lille ekstraturen var absolutt vel verdt. Dette må vel være en av de beste plassene å se innsjøen Krøderen fra. Riktignok er det kun den nordlige tredjedelen man ser herfra, men denne delen bukter seg til gjengjeld elegant gjennom landskapet.
Det var kort å gå videre bort til Store Blodfjell (745), og i tillegg hadde vi sti å følge her. Vi ble sittende å skravle noen minutter på denne toppen også, i det herlige sommerværet med en konstant, summende insektlyd i bakgrunnen. Slik var det de andre stedene vi hadde tatt pause også.
Store Blodfjell (745) har en svært bratt østside, så vi måtte runde litt sørover før vi satte kursen mot Venemøy, som også bikker 700 meter over havet, så vidt. Fra det laveste ved Bergatjenn og bort til Venemøy (703), er terrenget preget av mer nord-sør-gående rygger og skrenter. Vi beveget oss fra vest mot øst, men unngikk de verste skrentene og kom greit bort til den forholdsvis lange og noe smale ryggen som utgjør toppunktet på Venemøy (703). Stilig og morsomt terreng, så det var verdt å ta med denne høyden også.
Fra Venemøy (703) satte vi nå kursen tilbake ned mot Redalen. I starten kunne vi følge den lange ryggen sørover fra toppen. Denne ryggen ga flere flotte utsiktspunkt, og særlig et sted var det et nesten loddrett, lite stup mot øst. Også her måtte vi stoppe for å ta noen bilder.
Lengre ned var det fremdeles lett å ta seg fram, og snart dukket en traktorvei opp på drøyt 500 moh. Denne veien fulgte vi ned mot gården Redalen, men for å unngå å spasere rett forbi husveggene på denne gården, skar vi nedover langs en bekk. Vi skrevet over et gjerde, ruslet over et lite jorde, og inn på grusveien fra Øvre Bottolvsgard. Derfra slentret vi tilbake til gården Oppistugu, hvor vi hadde fått lov til å stå parkert. Før vi kjørte hjemover, tok vi en liten prat med gårdeierne og takket igjen for gjestfriheten.
Start date | 14.06.2017 16:49 (UTC+01:00 DST) |
End date | 14.06.2017 20:53 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 4h 02min |
Moving Time | 2h 23min |
Stopped Time | 1h 39min |
Overall Average | 1.9km/h |
Moving Average | 3.2km/h |
Distance | 7.6km |
Vertical meters | 460m |
User comments
En av våre fineste turer
Written by Øyvindbr 19.06.2017 15:27Skikkelig trivselstur!
Hyggelige gårdeiere og koselig natur, stemningsfullt lys, spesielt i det sola traff tretoppene, fine utsikter og herlig terreng. Et område som enten jeg vil eller ikke (hvorfor skulle jeg ikke ville???) sitter godt i sjela mi både av barndomsminnegreier i nærheten og fordi jeg syns området har store verdier uansett!
Nå er målet å overbevise opphavet mitt om at han bør ta seg en tur dit med åpent sinn...