Kikutstua, Porthøgda, Kikut - med retur til Tryvannshøgda (11.03.2017)  

Kvelden i forveien ble temmelig sen for de aller fleste. Det ble natta før vi fikk lagt oss, men slik blir det jo fort i godt selskap. Derfor var mange av oss ganske uopplagte og tunge i kroppen under frokosten denne lørdags morgenen på Kikutstua. Nesten alle kollegaene fra jobben som jeg hadde gått sammen med dagen før, skulle gå strakeste og letteste løyper hjemover. Noen mot Sognsvann, og noen mot Tryvannshøgda. Jeg derimot, måtte utvilsomt ha med meg toppen Kikut (614) og Porthøgda (620) når jeg først var så nærme. Det ville heldigvis Jakob gjerne bli med på. Vi har vært på toppturer sammen tidligere, men det begynte nå å bli en del år siden. Veldig hyggelig at vi endelig skulle få til en tur sammen igjen!

Været var minst like bra som dagen før. Skyfritt, helt vindstille og noen få minusgrader i skyggen. I solhellingene derimot, begynte snøen å tine sånn smått nå ved 10-tiden når vi var klare for tur. Av vårt opprinnelige turfølge på 10 stykker, var Jakob og jeg de siste som forlot Kikutstua. Men vi hadde det definitivt ikke travelt. En sånn dag måtte bare nytes.

© Nils Haugene

Vi gikk først den snaue kilometeren vestover mot Fyllingen gård, hvor det var kjørt spor oppover mot Kikuttoppen og Porthøgda. Ingen trikkeskinner oppover her, men det var preppet en trase for skøyting og fiskebeingåing, og ploging for de som skal nedover. Det stiger jevnt og trutt 260 høydemeter, så her bør det ikke være isete ved en nedkjøring.

Jakob og jeg slang sekkene under ei gran, siden vi skulle samme vei ned igjen. Vi begynte å gå fiskebein oppover, men jeg hadde dårlig feste på skiene, så det gikk ikke lenge før jeg tok av skiene og gikk på beina istedet. Det var såpass fast snø at det var uproblematisk å gå i sporet. Jakob holdt lenge med fiskebein og bedre feste, men tok av skiene til slutt han også. Vi gikk først for Porthøgda (620), hvor den preppede traseen passerer like nord for toppen. De siste meterne labbet vi i sporene etter noen andre som hadde vasset i løssnøen bort til toppunktet. Der sto det en kar allerede, som trodde han var på Kikuttoppen. Vi opplyste om at han nå var på Porthøgda (620), men den toppen hadde han ikke hørt om. Skjønner jo for så vidt at Porthøgda ikke er like kjent som Kikut/Kikuttoppen, siden det her er full skog og null utsikt. Kikut (614) skulle vise seg å være av en helt annen kaliber. Det er jo gjerne utsiktspunkt folk flest oppsøker...

© Nils Haugene

Vi skled ned fra Porthøgda (620) og gikk bort til postkassa på Kikut, hvor trig.punktet på 612 moh er. Meget god service av Skiforeningen å kjøre opp spor nesten helt ut til postkassa! Her var utsikten mye bedre, og vi så langt østover og mot sør. I sørlig retning skimtet vi Tryvannshøgda, hvor bilene våre sto. Var langt dit nå...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Trig.punktet på Kikut (612) var en fin plass. Nesten luftig å stå der med ski på beina da punktet er på en stor knaus. Imidlertid er det ikke her høyeste punkt på Kikuttoppen er. Da må man drøyt 50 m mot nordvest, hvor toppen på 614 moh befinner seg. Der stuper det bratt ned mot nord, og her er utsikten enda bedre. Jakob og jeg labbet i urørt løssnø ut mot kanten, og ble møtt av en fabelaktig utsikt nordover. Her var ingen spor å se, så tydelig at flesteparten ikke går på toppen av Kikut (614). Synd, for dette var et flott sted i Nordmarka. Enda bedre enn trig.punktet. Vi ble stående en stund og skue utover, og prøvde å navnsette kollene og åsene i det fjerne under en nesten skyfri himmel. Kun litt dis i vest lagde mønster i blåfargen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Begge var nok litt spente på nedkjøringen som nå ventet. Konstant ploging ned 250 høydemeter med tynne langrennsski er ikke hverdags for min del ihvertfall. Heldigvis var det lite is i sporet nedover, og nok styresnø til at nedturen gikk helt uproblematisk. Etterhvert ble det bare moro, selv om mine utrente plogemuskler begynte å kjenne det. Vi kom oss helskinnet ned uten et eneste fall, men et par hakk i sporet tydet på at noen andre ikke hadde klart å holde seg på beina. Vel nede ved sekkene tok vi litt drikke, før skituren sørover til Tryvannshøgda ventet.

Nede på innsjøen Østre Fyllingen staket vi sørover i løypa som var kjørt opp. Med sola midt i mot som varmet i finværet, var det en fryd å være ute og bare ta den tiden vi trengte. Der løypa gikk i land ved sørenden av Østre Fyllingen, tok vi en smørepause. Nå ville det gå litt oppover mot Glåmene, og mye av smøringen hadde vi skrapt av under plogingen ned fra Kikut (614). Jeg hadde vel uansett ikke så mye under i utgangspunktet, så her måtte det klines på godt med feste.

© Nils Haugene

Ved Glåmene var det nydelig skiterreng, med noen åpne myrområder og mer glissen furuskog. Vi tok løypa som gikk mot Appelsinhaugen, hvor hele gjengen hadde sittet dagen i forveien og grillet pølser på bålet. På bålplassen tok Jakob og jeg en liten spisepause, før vi gikk i kjente løyper tilbake til parkeringsplassene ved Tryvannshøgda. Stadig mer folk jo nærmere vi kom Tryvannsstua, og da vi nærmet oss bilene hørte vi også "støyen" fra Holmenkollen, hvor herrenes 5-mil nylig var avsluttet. Som forventet var det rimelig fullt med biler nå, og det var litt mer styr med å komme seg ut fra parkeringsplassen. Parkeringsvaktene spankulerte innimellom bilene og sjekket om piggdekkavgiften var betalt for de som burde ha det i orden. Heldigvis hadde jeg sendt inn en SMS og betalt for det kvelden før. :-)

Start date	11.03.2017 10:06 (UTC+01:00)
End date	11.03.2017 14:21 (UTC+01:00)
Total Time	4h 15min
Moving Time	3h 08min
Stopped Time	1h 06min
Overall Average	4.4km/h
Moving Average	6.0km/h
Distance	18.8km
Vertical meters	701m