Morgentur til Slottet - Sigdal (28.09.2015)
| Start point | NV for Vatnåsbråtan (370m) |
|---|---|
| Endpoint | NV for Vatnåsbråtan (370m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 2h 01min |
| Distance | 5.3km |
| Vertical meters | 316m |
| Map |
|
| Ascents | Slottet (576m) | 28.09.2015 |
|---|---|---|
| Vasslikollen (532m) | 28.09.2015 | |
| Vatnåskollen (547m) | 28.09.2015 | |
| Visits of other PBEs | Grusvei til Rolstadsetra låst bom (372m) | 28.09.2015 |
Det var høstferie, og fruen og barna var på båttur med Stena Line. Jeg var hjemme for å sette i gang med noe så spennende som å beise verandarekkverk. Men jeg ville rekke en trimtur først denne mandagen, og sto opp grytidlig mens det ennå var mørkt. Under kjøreturen nordvestover i mørket fikk jeg god utsikt mot den blodrøde supermånen og måneformørkelsen. Så da fikk jeg med det også i samme slengen.
Først da jeg kjørte forbi Simostranda begynte det sånn smått å lysne. Da jeg litt senere passerte Vatnås og kjørte langs Lauvnesvatnet var sola i ferd med å stå opp. Målet var først og fremst Grågalten (737), og den ville jeg prøve å nå fra sør, ved å kjøre oppover mot Rolstadsetra. Jeg hadde en mistanke om at den veien også var stengt med bom, og mistanken var berettiget. 100 meter fra der jeg svingte av var det stengt gitt. Nå hadde jeg slengt sykkelen baki bilen, men i stedet for å sykle de få kilometerne oppover, gjorde jeg om på planene og bestemte meg for å gå på Slottet (576). Den var jeg nå bare et langt steinkast unna, og så kunne jeg se om jeg rakk noe mer etterpå.
100 meter sør for avkjøringen opp til småbruket/eiendommen Åsen var det god plass til å sette fra seg bilen på vestsiden av veien. Derfra ruslet jeg oppover grusveien mot Åsen, en vei som var låst med bom. Det er ikke så langt den går denne veien, så noe stort tap var det ikke å møte låst bom her også. Halvveis oppover veien tok jeg av og fulgte en traktorvei et lite stykke, før jeg gikk siste biten i terrenget opp til Vasslikollen (532).
Lite utsikt fra denne vesle kollen, så jeg gikk raskt videre. Friskt og småkjølig så tidlig på morgenen, men slik er det jo gjerne sent i september. Allikevel hadde jeg ikke trøbbel med å gå meg varm i skogen opp mot Slottet (576). Slak og fin stigning, og ganske åpen skog, så det var rimelig greit å ta seg fram. Trig.punktet (573) står et stykke fra toppens høyeste punkt. Man må 130 meter lenger mot nord for å finne aller høyeste punkt. På ØK har et punkt der høyden 576, men da jeg kom dit, virket det hakket høyere ca 30 m mot N/NV. Så mulig at 576-punktet heller ikke er den absolutte toppen på Slottet. Et snev av utsikt fra punktet på 576 moh. Fine høstfarger i det nydelige været var det også, så jeg unnet meg en ekstra 5-minutter på Slottet.
På returen stoppet jeg ved en varde hvor det var utsikt vestover, før jeg gikk bort til trig.punktet. Der var den typiske metallbolten i fjellet med en sammenrast trevarde (bardunsignal). Nå skulle jeg i retning bilen, men på veien dit svingte jeg bort på Vatnåskollen (547). Lite markert toppunkt her, og mye skog. Jeg la merke til en høyde 50 meter mot SV. Den virket jo nesten høyere, så jeg gikk bort på den også. Vanskelig å si hvilken som er høyest, og i dette området er det foreløpig ikke kart med 1-meters koter. Vatnåskollen er ingen spektakulær og prominent topp, så veldig viktig er det ikke. Jeg vandret nå en bit i terrenget, før jeg fant igjen traktorveien jeg hadde fulgt et kort stykke tidlig på turen. Veldig vått på deler av traktorveien, så det var greit å komme ut på grusveien til Åsen. Etter drøyt 2 timer på tur var jeg ved bilen igjen. Ennå tidlig formiddag, så jeg kunne vel rekke en liten tur til…
User comments