Kveldstur til Gampen - Lier (16.08.2015)
| Start point | Fv 285 v/Toverud (134m) |
|---|---|
| Endpoint | Fv 285 v/Toverud (134m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 2h 45min |
| Distance | 4.9km |
| Vertical meters | 410m |
| Map |
|
| Ascents | Himåsen (328m) | 16.08.2015 |
|---|---|---|
| Rennaren (450m) | 16.08.2015 | |
| Vesle Rennaren (442m) | 16.08.2015 |
Ungene var levert hos sin tante og onkel ved Øverskogen, litt nord for Sylling, hvor de skulle overnatte et par netter. På vei hjemover mot Drammen tok jeg en avstikker nordover på østsiden av Holsfjorden etter å ha kjørt gjennom Sylling. Like sør for gården Toverud fikk jeg parkert på østsiden av fylkesvei 285 ved en bekk. Der var det nylig dandert en liten lomme hvor det var god plass til bilen. Jeg ville nemlig prøve å følge stien som er tegnet fra fylkesveien og på skrå oppover mot Toverudsetra.
Jeg gadd jo selvsagt ikke gå de drøye 100 meterne sørover til der stien skulle starte fra Fv 285. I stedet gikk jeg rett opp langs bekken for å komme inn på stien lenger oppe. Om det var smart, kan diskuteres. Det ble bratt, og mye buskas og kratt. Jeg var lettet da jeg nådde stien, men den var ikke veldig mye til hjelp. Stien, eller det som en gang har vært en traktorvei eller lignende, var grodd mye igjen og bare delvis synlig enkelte steder. Langt bedre ble det da jeg kom på veistubben som går nedover fra Toverudsetra. Ved enden av denne veien er det en tunnel i fjellet, som er stengt og videoovervåket. Jeg sjekket ikke noe nøyere ut hva dette var, men ble i stedet sjeleglad for og endelig kunne gå på fin skogsbilvei opp til Toverudsetra.
Flere har nevnt i sine turrapporter at det er mye villnis og kratt opp til Gampen (450), så jeg var forberedt på mer bushing. Av den grunn tok jeg langbukse på denne turen, selv om det var varmt nok til å gå i shorts. God temperatur, delvis skyet og ingen sol, og det begynte å bli kveld. Egentlig deilig å gå utenom den verste solsteken også.
Etter Toverudsetra fant jeg, etter noe leting, en gjengrodd traktorvei som går like vest for trig.punkt 428 og Gampen (450). Det er den inntegnede stien på kartet, som går ovenfor veien nede ved Sørelva. Også denne stien bar tydelig tegn på at den er lite brukt. Tistler og brennesle kjempet noen steder om å få tak i meg, spesielt i starten, og på slutten når jeg nærmet meg Gampen (450). Siste bakken opp mot Gampen innebar mer kaving i skrenter med meterhøyt brennesle. At jeg i det hele tatt hadde vurdert shorts i dag, var skremmende… Bra fornuften vinner, stort sett.
Oppe på toppområdet ble det endelig blåbærlyng og skikkelig skogbunn. Det var faktisk helt herlig å gå i sammenlignet med tornebusker, brennesle og tistler lenger nede. Mye frisk blåbær også bort til toppunktet på Gampen (450). Klokka var blitt halv åtte da jeg nådde toppen. Lite utsikt å skryte av, men det var forventet.
Fra Gampen (450) måtte jeg ned i en dal for å komme opp på Vesle Rennaren (442). Ganske vått i bunnen av dalen, og siden jeg gikk med joggesko måtte jeg finne en passasje over som holdt meg tørr. Det greide jeg, men de første meterne opp fra dalen mot Vesle Rennaren (442) ga meg nok en runde med baksing. Falne trær på kryss og tvers gjorde oppgangen vrien. Jeg måtte krype under et par trær for å komme opp. Hele østsiden på Vesle Rennaren (442) er en lang, bratt skrent. Lettest er den mot nord, og det var dit jeg gikk for å komme opp. Toppen var faktisk ganske fin, med noe mer utsikt enn Gampen (450).
Nå ville jeg raskest ned mot Toverudsetra. Nordvest for Vesle Rennaren (442) møtte jeg også en langsgående, bratt kneik. Fra den fikk jeg dagens utsikt! Nesten hele Finnemarka åpenbarte seg i vest, og jeg så mye av Holsfjorden og Tyrifjorden. Jeg kunne faktisk se hytta som ungene våre bodde på nede ved Holsfjorden, hos sin tante, onkel og fettere.
Ned mot Toverudsetra fant jeg den inntegnede traktorveien, som var grei å følge. Før jeg skulle gå ned mot bilen, ruslet jeg bort på Himåsen (328) en tur. Fulgte nok en gjengrodd sti bort til den høyden, som også var helt bevokst med høy skog på toppen.
Jeg returnerte tilbake mot Toverudsetra, men i stedet for å følge samme vei ned mot bilen som jeg hadde gått opp, ble jeg fristet til å ta ned mot høyre for å følge stien bratt nedover i bekkedalen. Denne så ut til å gå mer direkte nedover, og ville være en del kortere. Men kort er ikke alltid raskere…
Ganske fort fikk jeg bange anelser om at dette var nok en gjengrodd sti som ingen hadde gått på årtier. Det ble ikke bedre nedover, og nå orket jeg ikke gå opp igjen. Det fikk briste eller bære. Jeg begynte å få trening i bushing og baksing. Det gikk en eldgammel sti på skrå nedover mot venstre, og ikke ned i selve dalsøkket ved bekken. Her var det bygd opp en vei for mange, mange år siden. Men, denne veien var fullstendig rasert av skogen. Trær lå over tett i tett, eller det vokste store trær midt i stien. Tidvis måtte jeg sjekke at jeg virkelig gikk på «veien». Den gikk i svinger nedover, og etter hvert kom jeg dit hvor jeg litt tidligere hadde gått oppover mot veien til Toverudsetra. Fra nå av fulgte jeg stort sett samme spor ned til bilen. Jeg møtte 3 sauer som sto midt i stien. De lurte virkelig på om jeg skulle gå rett på dem, og hoppet unna da jeg var 3-4 meter unna.
Gampen (450) ble like mye kaving i kratt som jeg hadde fryktet. Kanskje best å gå på den om våren, før alle tistler og brennesler har våknet til liv. Vil tro det er enklere å ta seg fram da.
User comments