Tverrsjøstallen - Pershusfjellet - koia v/Katnosa (23.05.2015)  

Familien til Ståle har tilgang til ei koie langs vestbredden av vannet Katnosa i Nordmarka. I et års tid hadde vi snakket om å få til en tur dit med hver vår unge. Koia er liten, med soveplass til kun 4 personer. Vi ville kombinere vandringen dit med en tur over Pershusfjellet (650 moh), som skal være en av de absolutt fineste ryggene å gå i Nordmarka. Planen var å parkere på Tverrsjøstallen, og det ville bety rundt 10 km med vandring før vi var framme ved Katnosa. Pga en skade i den ene foten til Ståles datter, endret vi startsted til bommen som er tegnet inn på kartene 1,5 km før Finnstad. Jeg hadde lest om flere som hadde kjørt sørover i Sinnerdalen og parkert der, senest høsten 2014. Men så langt kommer man ikke med bil lenger... For nå er det satt opp en bom få meter etter passering Tverrsjøstallen, på Sinderdalsveien, som går til blant annet Finnstad og Holoa. Ferske gravearbeider rundt bommen tyder på at den ikke er gammel.

Da ble det til at vi allikevel parkerte på Tverrsjøstallen, som først planlagt. Så fikk vi se hvordan det gikk med foten til Ståles datter. Det var jo ikke verre enn at vi bare fikk snu hvis det ble for ille.

Klokken nærmet seg 14 da Selma, Ståle, Julie og jeg ruslet av gårde fra Tverrsjøstallen. Først en snau kilometer på vei, før det dukket opp en sti på høyre side hvor det var skiltet "Pershusfjellet". Fin, blåmerket sti oppover. I de mest skyggefulle partiene lå det ennå igjen snø, og det var veldig vått i terrenget. Godt vi hadde utstyrt oss med fottøy som tålte fuktighet. Det var ikke langt å gå før vi var oppe på ryggen. Utsikten åpnet seg mer og mer, og været var helt nydelig. En praktfull maidag for turgåing!

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Flere steder sørover på Pershusfjellet var det flotte utsiktspunkter mot øst. Litt opp og ned gikk det, men ikke mange høydemeterne i slengen. Morsom sti å gå, og flere ganger stoppet vi på utstikkerne mot øst for å nyte utsikten. Vi tok litt lengre pauser på de to midtre toppene (643 og 649), hvor det på den høyeste av disse hang en rød postkasse med en toppbok som jentene skrev seg inn i. Høyeste punkt på Pershusfjellet (650) var imidlertid langt mer skuffende enn de to midtre toppene. På høyeste toppen følte vi at vi var midt i skogen et sted, med minimal utsikt og flatt toppområde.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vi fulgte den gode stien videre sørover, og nede ved Finnstad hadde vi nå to rutealternativ. Enten å gå den blåmerkede stien sørover til Finnerudsætra, eller å ta en mer østlig variant på den umerkede stien over Aklangshøgda (548) og forbi Prekestolen (559). Vi spurte hva jentene ville, og de hadde faktisk mest lyst til å ta stien over Aklangshøgda. Så da gikk vi like forbi Finnstad, så litt østover, før stien svingte mot sør/sørøst. Fin sti også her, selv om den da manglet blåmalingen på trærne. Det var kun jeg som stakk oppom toppunktet på Aklangshøgda (548), selv om det bare var en avstikker på 50 meter. Ikke alle har et like dominerende toppgen… ;-)

Prekestolen (559) droppet også jeg. Det begynte å nærme seg kvelden, og vi gledet oss til å komme fram til koia for å grille og kose oss. Derfor kortet vi også ned ruta der hvor stien svinger sørvestover mot Finnerudsætra. Vi fortsatte sørover og inn i skogen på GPS. Høy og mørk granskog her med lite buskas, så det var greit å gå utenfor stien en liten bit også. Vi traff ganske snart på den blåmerkede stien mellom Finnerudsætra og Katnosa. Nå langet vi ut østover. Den siste kilometeren lå det faktisk en del snø i stien og på de få åpne plassene som fantes i skogen, så det må ha ligget bra med snø sist vinter, selv om våren har vært kjølig og gjort at snøen har smeltet sakte.

Katnosa dukket endelig fram innimellom trærne, og like etterpå kom koia til syne. Idyllisk beliggende på en odde der Spålselva renner ut i Katnosa. Nå var vi sultne! Ståle fyrte opp bålpanna med ved siden det ikke var grillkull igjen, mens jeg tente opp i ovnen inne for å få opp varmen i koia. Det ble en lang og trivelig lørdagskveld med barn og voksne i godt humør. Det var mange andre ute i naturen denne pinsen. Fra koia kunne vi se 5-6 andre leirbål langs bredden av Katnosa som lyste opp utpå kveldingen.

© Nils Haugene

Flere bilder: