Visbreatinden & Langvasshøe (08.08.2009)  

Lars hadde lenge hatt lyst til å prøve en topptur i Jotunheimen. Turen kunne gjerne være litt luftig, sa han, og da kom jeg fort på Visbretinden (2234) via nordvestryggen. Jeg hadde jo vært på denne toppen tidligere, men det var nå 16 år siden, og da gikk broren min og jeg opp fra sør. Ryggen fra nord/nordvest skulle by på lett klyving, og så ut til å være en spennende rute til toppen.

Vi overnattet på koselige Leirvassbu, og på turdagen var været delvis skyet med noe sol innimellom. Utpå ettermiddagen kunne det i tillegg komme noen byger.

Fra Leirvassbu vandret vi først gjennom Kyrkjeglupen til nordøstenden på Kyrkjetjønne. Derfra bar det oppover den fine nordvestryggen mot toppen på Visbretinden. Over et par mindre topper, og noe luftig, med lette klyvepunkter underveis. Dette var midt i blinken for Lars og meg, og vi storkoste oss på turen oppover. Svært fornøyde nådde vi toppvarden på den flotte Visbretinden (2234), beliggende ganske så sentralt i Jotunheimen. Lars strålte av glede over opplevelsene til nå, og naturlig nok ble vi lenge på toppen.

Videre fortsatte vi til Langvasshøe (2030), forbi Austre Kyrkjeoksle (1929) og så bortover Kyrkjeoksle (1843). Snillere terreng her, men det er jo bratt ned mot vest fra Langvasshøe (2030), så her tok vi det litt pent.

Til nå hadde det vært oppholdsvær, men på Kyrkjeoksle dro det seg til fra sør, hvor en kraftig regnbyge nærmet seg. Denne nådde oss da vi var ved høyde 1843, og varte i 10-15 min. Deretter sol en stund, før vi fikk en ny dusj på vei fra Kyrkjeoksle og ned mot Leirvatnet.

Tross det vekslende været på slutten av turen, var dette en stor opplevelse for Lars. Jotunheimen innfridde så det holdt, og det var soleklart at dette måtte vi få til neste år også.