Det våres i Hurum - Delåsen ... (19.03.2015)
| Start point | Røskestadvannet sør (164m) |
|---|---|
| Endpoint | Røskestadvannet sør (164m) |
| Characteristic | Hike |
| Duration | 1h 51min |
| Distance | 4.8km |
| Vertical meters | 334m |
| Map |
|
| Ascents | Delåsen (288m) | 19.03.2015 |
|---|---|---|
| Maståsen (278m) | 19.03.2015 | |
| Striglevannsås (274m) | 19.03.2015 | |
| Tronkåsen (268m) | 19.03.2015 |
Lenge siden jeg sist hadde bakset meg til skogstopper nå, så da tok jeg en omvei hjemover fra jobb til Hurumlandet sør. Der måtte vel våren være på god nå, siden det begynner å bli bart rundt omkring i lavere strøk. Stort sett var snøen borte sør i Hurum, men i nordhellinger hvor skogen ikke var høy og tett, lå det ennå igjen noen rester med snø. Og tråkket jeg i snøen, ville denne våte sørpa absolutt nedi skoene. Det var også ganske vått ellers etter noe nedbør siste døgnet i forveien.
Da jeg parkerte ved sørenden av Røskestadvannet var det gløtt av sol og noe tynnere skydekke. På stien sørover lå det igjen noe snø, men her var den nedtråkket og hard. Etter rundt 400 meter delte stien seg i to, og jeg valgte den til høyre, som så ut til å gå mest i retning Delåsen. Det gjorde den også noen meter, men så svingte den selvsagt altfor mye til høyre, og jeg fulgte et tråkk som tok av til venstre. Dette tråkket forsvant også, og jeg var i gang med høye kneløft i våt lyng og skog. Opp mot Delåsen (288) kom jeg innpå en sti igjen, som jeg delvis fulgte bort til toppen. Etter drøyt 20 min var jeg på Delåsens høyeste punkt. Du verden som vinterens inaktivitet hadde satt sine spor... Noe gløtt av utsikt var det. Særlig mot øst, hvor det går bratt nedover.
Siden jeg nå var i gang og hadde litt mer tid, kunne jeg plukke noen flere skogstopper og ta en runde som passet inn med tidsskjemaet. Jeg måtte være på SFO til kl 15:30, og det ville gå fint hvis jeg gasset på litt.
Greit bort til Maståsen (278), som hadde en liten vannpytt på toppen. I sørøstsiden på Maståsen går det en bratt skrent på rundt 5 meters høyde. Jeg måtte litt mot nordøst for å runde denne skrenten. Videre over et myrområde, som nå var lett og komme over takket være telen, som ennå ikke hadde gått. Så greit opp til Striglevannsås (274), som hadde flere nesten like høye toppunkt.
På strekningen Striglevannsås - Tronkåsen måtte jeg gjennom det mest kronglete terrenget på runden. På det laveste området litt nordvest for Striglevannet, var det bratte skrenter og berg innimellom tett skog og våte myrfelter. Det bedret seg betraktelig da jeg kom opp på høydedraget sør for Tronkåsen (268). Der fikk jeg opp farten noe, selv om det gikk tungt i alle motbakker. Jeg begynte å bli våt, og beina var som blylodd.
Deilig å nå Tronkåsen (268), for det betydde mest nedover og bortover resten av turen. Jeg skar ned mot stien jeg hadde forlatt tidligere nede i Delåsdalen. Stien traff jeg på akkurat der den hadde delt seg i to. Ganske våt og svett nådde jeg bilen snaue to timer etter turstart. Deilig å få på tørt tøy etter denne rundturen.
User comments