Nørdre Bukkeholstinden (20.04.2002)
| Startpunkt | Spiterstulen (1.100m) |
|---|---|
| Endpunkt | Spiterstulen (1.100m) |
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 5h 50min |
| Entfernung | 18,0km |
| Höhenmeter | 1.130m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Nørdre Bukkeholstinden (2.149m) | 20.04.2002 |
|---|---|---|
| Nordøst for Bukkeholstinden V3 (2.092m) | 20.04.2002 | |
| Besuche anderer PBE | Spiterstulen (1.106m) | 20.04.2002 |
14 dager etter forrige vårskitur, ble igjen Spiterstulen utgangspunkt for en tur til 2000-metere. Nå var Grete med, og denne gangen var planen et par topper ovenfor Tverråbrean. Været var helt perfekt, med lite vind og blå himmel.
Fra Spiterstulen tok vi oppover til høyre mot Tverråbrean. Nede i dalen nord for Styggehøe (2213), langs Tverråe, merket Grete tydeligere at kroppen ikke spilte helt på lag. Hun var absolutt ikke i form i dag, og følte at det var bedre å ta det med ro i solveggen på Spiterstulen enn å presse på oppover i motbakkene som nå snart kom. Veldig synd, i dette været og med disse forholdene. Ikke helt det samme å labbe oppover alene når jeg hadde innstilt meg på en trivelig tur med min kjære, men Grete insisterte på at jeg ikke måtte gi meg av den grunn. Jeg var selvfølgelig ikke altfor vanskelig å overbevise. Vi hadde jo tross alt reist mange mil, og toppene lå der under en klar, blå himmel. Så da skled Grete ned til Spiterstulen igjen, mens jeg tok fatt på stigningen oppover Tverråbrean.
Nørdre Bukkeholstinden (2149) var dagens primære mål, så jeg gikk først opp på den. Herlig utsikt, og fra toppen kunne jeg se helt tilbake til Spiterstulen, som så vidt var synlig. Litt nedtur å tenke på at der nede satt Grete, mens jeg sto her. Hun skulle jo vært her hun også… Jeg droppet nå de to neste toppene som ligger lengre øst (Ø1/2090 og Ø2/2085), men tok en kjapp tur bort på Nordøst for Bukkeholstinden V3 (2090). Synd jeg ikke hadde bedre tid i disse flotte omgivelsene under sånne forhold, men jeg var litt småstresset på å være innafor tidsanslaget jeg hadde gitt Grete. Tiden går alltid så fort når man har det gøy.
Nedkjøringen gikk rimelig greit, men siste biten ned mot Spiterstulen begynte det å bli temmelig sørpete og vått. Grete hadde hatt det fortreffelig i solveggen på Spiterstulen, og var fornøyd med dagen, selv om hun fremdeles ikke var helt pigg.
Kommentarer