Steindalsnosi (10.08.1996)
| Start point | Galgeberghytta (1,310m) |
|---|---|
| Endpoint | Galgeberghytta (1,310m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 7.0km |
| Vertical meters | 790m |
| Map |
|
| Ascents | Galgeberg Nord (1,505m) | 10.08.1996 |
|---|---|---|
| Galgeberg Sør (1,605m) | 10.08.1996 | |
| Galgeberg Vest (1,521m) | 10.08.1996 | |
| Store Steindalsnosi (2,025m) | 10.08.1996 |
Hans Petter og jeg var igjen i Jotunheimen for å nyte fjellets stillhet og ro, og for å komme til en topp eller to. Dessverre var været ikke så altfor oppløftende på morgenen. Lavt skydekke dro over fjellene, så det måtte bli en kort tur hvor det ikke gjorde så mye om skydekket ikke skulle lette utover dagen. Det skulle lette, men ikke nok eller i tide…
Valget falt på Steindalsnosi (2025) fra Sognefjellsvegen. Vi parkerte ved Galgeberghytta, og mens vi gjorde oss klare til å gå, hadde det lettet en del rundt oss, men ikke over Steindalsnosi. På veien opp gikk vi via et par mindre høydepunkt på Galgeberg. På disse småtoppene hadde vi et par små pauser, for øvrig gikk vi nokså uten stans opp, men i et moderat tempo. Da vi nærmet oss toppen hang skyene fortsatt nedpå, slik at de siste 50 høydemetrene var borte stort sett kontinuerlig. Ergerlig, men kanskje ville det bli et lite gløtt mens vi var der oppe?
Neida, det skjedde ikke! På toppen var tåka noe inn i granskauen tjukk! Tror det er den tjukkeste tåka jeg noen gang har vært i. I hvert fall da den var som aller tettest… Noen korte øyeblikk var det antydning til lysning, men den tiden vi var på toppen føltes det som om vi hadde bind for øynene. Kjølig var tåka også, så vi ble fort enige om å komme oss nedover igjen, og få igjen synet. Vi ruslet vestover, og i det øyeblikket skydekket plutselig var over oss igjen, var helt fantastisk! Med et kraftig vinddrag dro skyene opp, og der åpenbarte fjellheimen seg på ny. En aldeles herlig følelse, som jeg husker godt den dag i dag (januar 2014).
På vei ned tok vi en matpause i skråningen ned mot Galgeberg (1605). Selv om sola fremdeles var fraværende, var det i det minste le for vinden her. Med halvfrosne fingre fikk vi i oss litt mat, før vi i rolig tempo ruslet ned mot Galgeberghytta og bilen. Nå på ettermiddagen hadde skyene steget litt, slik at de fleste 2000-metrene gikk klar. Da vi kjørte over Sognefjellet så vi tilbake på en Steindalsnosi (2025) helt fri for tåke og attpåtil badet i sol. Hadde vi bare tatt dette som en ettermiddagstur… ;)
User comments