Skarddalstinden (17.03.2018)
Start point | Leirvassbu |
---|---|
Endpoint | Samme |
Characteristic | Randonnée/Telemark |
Duration | 9h 00min |
Distance | 26.0km |
Vertical meters | 1,725m |
Map |
Ascents | Midtre Høgvagltinden (2,066m) | 17.03.2018 |
---|---|---|
Søre Høgvagltinden (2,015m) | 17.03.2018 | |
Skarddalstinden (2,100m) | 17.03.2018 |
Leirvassbu åpnet, og en ellers vanskelig del av Jotunheimen vinterstid også :) Vi leide oss inn for helga, og yr var på vår side. En kald tur innover fredagskvelden, istapper på buffen - men trivelig å komme inn i varmen på Leirvassbu.
Våkna til strålende soloppgang over Kjyrkja. Dette lovet til å bli en fantastisk dag. Vi labba trøstig i veg i stikkaløypa vi trodde gikk til Olavsbu. Fant etter hvert ut at det var den som gikk til Skogadalsbøen, så det ble en liten omveg. Det gjorde ingen ting i det fine været. Kom oss etter hvert inn på riktig stikkaløype (mot Olavsbu), og fulgte denne til vi kom til Rauddalsbandet. Snudde retningen mot toppen fra her.
Snøen var hard og skavlete mot toppen, så vi satte igjen skia på ca. 1900 moh - og gikk til fots resten. Bratt men greit. Flott utsyn over "hele" Jotunheimen fra toppen. Greit ned igjen, og til dels pudderføre ned mot stikkaløypa igjen. Fulgte denne til vi kom mellom nedre og øvre Høgvagltjønne. Gikk over sistnevnte med kurs mot breen ved Høgvageltindan.
Da vi kom inn på sjølve breen, var vi overbevist om at vi hadde Midtre Høgvagltind på vår høgre side. Gikk inn i skaret, og skjønte ingen ting. Fikk ikke høgdemetrene til å rime med toppen vi hadde på venstre side. På med GPS, og innså at vi hadde gått feil. Ingen lang omveg da, men en litt mer strevsom tur opp (spesielt for Sekretæren som fikk panikk når fellene ikke satt i bratta) da vi gikk opp fra vest. Kom oss opp, og greit videre til Søre Høgvagltind (som for øvrig ikke var noen topp å skryte av). Holdt høgden så godt det lot seg gjøre for å slippe å ta på feller igjen, men de måtte på det siste stykket mot Leirvassbu.
Ned en artig liten pakke på feller. Den var hard og fin, men det var det ikke i bunn. Bråstopp da fellene nådde myk tørrsnø, og Sekretæren tok et skikkelig mageplask. Fikk oss en god latter.
Godt å komme til varm dusj og god middag på Leirvassbu. Det hører med til historien at vi ikke var enslige her denne helga. Mange som har ventet på at fjellet "åpnet" for vinteren.
User comments