Fantastisk flott tur på Knutshøe (27.05.2018)

Characteristic	Hillwalk
Duration	6h 00min
Distance	15.0km
Vertical meters	549m
GPS

Ascents	Knutshøe SØ2 (1,465m)	27.05.2018 13:57
	Knutshøe SØ1 (1,477m)	27.05.2018 14:07
	Knutshøe (1,517m)	27.05.2018 14:25
Visits of other PBEs	Vargebakken parkering (1,105m)	27.05.2018 12:13
	Varga bru (1,068m)	27.05.2018 12:21
	Knutshøe Nedre klyvepunkt (1,175m)	27.05.2018 12:36
	Lærestedene knutshø (1,461m)	27.05.2018 14:57

Vi hadde lenge pratet om at vi måtte ta en tur på Knutshøe en gang, og nå kom endelig dagen hvor vi fikk alt til å klaffe. Og til og med i et vær som tillot shorts og t-skjorte hele veien.
Ho mor sjøl var nok litt skeptisk til klyvepartiene, men lysten til å nå toppen var størst.

Sunniva la i vei, og det var bare å henge på. Den første klyvinga var selvsagt ikke noe problem for henne, men litt verre for meg som ble littegrann skjelven. Men jeg kom meg opp, og vi gikk en stund til før vi tok matpause.

Videre oppover fjellryggen var det bare å nyte den fantastiske utsikten, og det ble en god del fotografering.

Vi kom snart til klyving nummer to, og frøkena smatt lett opp. Jeg fikk dermed ikke tid til å nøle, og det var like greit. Men det var gode tak for både føtter og hender, så utryggheten jeg følte var muligens ikke helt berettiget. Sunniva virket noe forundret over at jeg syntes det var småskummelt, og fortalte litt mer om mye skumlere turer hun har vært med på. :-o

Jeg hadde lyst til å bli en stund på toppen for å nyte "triumfen" og utsikten. Men Sunniva ville videre med det samme. Fikk overtalt henne til å bli noen minutter da.

Vi fortsatte videre vestover og fant etterhvert en sti ned til øvre Leirungen. Vi møtte noen unge damer som hadde slått opp telt ved vannet der, og det fikk Sunniva også lyst til å gjøre en dag.

Det var så varmt at vi omtrent kokte over der vi gikk sørøstover Leirungsdalen. Elvevann og snødryss i håret fungerte fint som kjøling. (Det var noen snøflekker her og der). Vi hadde med tre liter drikke på turen, noe jeg på forhånd tenkte var i overkant av hva vi trengte, men det ble akkurat passe.
Noen steder var det mye småinsekter i lufta. Tidlig ute i år.

Sunniva, som gikk med pulsklokke, fikk for første gang på turen pulsen opp i over 140 da vi møtte på hoggorm. Den lå rett ved siden av stien, og fikk det travelt da vi passerte.