Etter en tøff natt uten noe særlig søvn og med Berit sylta forkjøla, kjørte vi til Hauklandstranda og prøvde å få parkere. Et vanvittig parkeringskaos her, som vanlig, men vi klarte å knå oss inn på en liten lomme ved veien. De holder på å utvide p-plassen her og det trengs for selv om mange parkerer i Uttaklaiv også, er det fullt over alt. Glad vi ikke er her i juli!!!
Vi bestemte oss for å gå til tross for at vi ikke var i form noen av oss. Fin grusvei oppover til der stien tar av til Uttaklaiv, Mannen og Himmeltindan. Videre på godt brukt sti til saldelpunktet der stien delte seg og folkestrømmen gikk videre til Mannen. Vi tok til høyre og så til høyre en gang til ved skilt Himmeltindan. Det var det eneste skiltet vi så merket Himmeltindan, men stien er velbrukt og det er umulig å ta feil oppover. Stien går bratt helt til toppen med varden. Den er vanskelig å gå ned uten staver for det er løs grus det meste av veien. Men ikke noe skummelt noe sted på tur til Varden. Derfra fulgte vi en sti ned i et skar og over en snøfonn og oppover i steinene til den høyeste toppen. Her var det ikke noe blivende sted for radaren gikk hele tiden og strålingsfaren er nok stor. Gikk over hele platået og tok noen bilder før vi gikk tilbake til den andre toppen og litt nedover fant vi en fin steinhelle der vi spiste. Maks heldig med været og utsikten i dag selv om vi var småsjuke. Overnattet på p-plassen da vi kom ned etter at mange hadde dratt hjem.
Benutzerkommentare