Lauparen (24.06.2019)
Besteigungen | Lauparen (1.434m) | 24.06.2019 |
---|---|---|
Besuche anderer PBE | Grytalisetra bomveg (340m) | 24.06.2019 |
Grytalisetra P-plass (390m) | 24.06.2019 |
Lauparen har jeg drømt om siden vi gikk på Averøyfjellene. Den er synlig fra mange kanter og ser ganske imponerende ut fra nord. Endelig var det min tur å kunne gå denne toppen. Var litt spent og for jeg har ikke vært helt i form på lenge og lurte på om den kunne være vel tøff for meg.
Vi fulgte E 39 til Vikebukt og tok av til Tresfjord. På veien inn dit så vi en ørn som ble jaget av noen måker. I Tresfjord tok vi opp Nersemvegen på asfalt til en skihytte for Lauparen idrettslag, videre et lite stykke rett frem på en litt dårlig grusvei til bomveg Grytalisetervegen. Her var det manuell betaling i kasse og herligheten kostet kr 30,-. Det var det verdt for den veien var mye finere enn siste biten frem til bommen. Parkerte som eneste bil på Grytaliseter. Sov på denne fine plassen den natten, stilt og deilig.
Dagen etter gikk vi inn til siste hytten og fulgte skilting på god sti innover dalen til Grytalivatnet. Gikk på sti på nordsiden av vatnet og over noen snøpartier oppover til skaret Svartvassegga. Her gikk stien fra svak stigende til veldig bratt oppover. Noen partier med løs stein og noen snøfonner måtte forseres, men vi kosa oss i solen oppover. Et sted går det en renne nedover, som vi må gå over. Her lå det snø i stien og vi måtte gå over et sted litt lengre nede, dette var litt ekkelt, da der var løs masse. Det gikk fint både opp og ned, men litt ekkelt med den løse grusen. Rett ovenfor måtte vi bak, og delvis under den samme snøfonnen for å komme opp det stedet der det er håndtak å holde seg i. Spennende, men også her var det en del løs småstein. Snakket med noen som hadde gått der en uke før, da kunne man ikke gå der på grunn av snø i rennen, men måtte klatre rundt på høyre siden av en fjellnabb på noe de kalte vinterstien. Når man kommer dit, er man nesten oppe på det flotte toppunktet. Flatt og fint og med super utsikt i alle retninger!
Lang og fin pause på toppen der vi filosoferte over hvor heldige vi var som kunne gå i denne flotte naturen på en slik fin dag! Kikket bort på Brudefølget og tenkte at det skal jeg ikke prøve meg på gå over noen gang, og at det var helt OK å slippe.
På vei ned igjen traff vi mange på vei opp, og da vi kom ned forbi Grytalivatnet traff vi mange som skulle til stikk-ut punktet ved vannet. Flott at det er laget slike poster rundt om i distriktet her oppe. Da kommer mange seg ut! Da vi kom ned igjen på parkeringsplassen traff vi en bonde på 85 år, som sjekket at alle hadde betalt for parkering/kjøring til setra. Det var noen biler som ikke hadde betalt, noe jeg synes er dårlig gjort. Vi er så heldig å kunne ha nytte av å kjøre inn her og kunne parkere her og da synes jeg det er helt ok å betale slik avgift. Alternativet er stengte bommer. Vi overnattet en natt til på denne flotte plassen.
Vi fulgte E 39 til Vikebukt og tok av til Tresfjord. På veien inn dit så vi en ørn som ble jaget av noen måker. I Tresfjord tok vi opp Nersemvegen på asfalt til en skihytte for Lauparen idrettslag, videre et lite stykke rett frem på en litt dårlig grusvei til bomveg Grytalisetervegen. Her var det manuell betaling i kasse og herligheten kostet kr 30,-. Det var det verdt for den veien var mye finere enn siste biten frem til bommen. Parkerte som eneste bil på Grytaliseter. Sov på denne fine plassen den natten, stilt og deilig.
Dagen etter gikk vi inn til siste hytten og fulgte skilting på god sti innover dalen til Grytalivatnet. Gikk på sti på nordsiden av vatnet og over noen snøpartier oppover til skaret Svartvassegga. Her gikk stien fra svak stigende til veldig bratt oppover. Noen partier med løs stein og noen snøfonner måtte forseres, men vi kosa oss i solen oppover. Et sted går det en renne nedover, som vi må gå over. Her lå det snø i stien og vi måtte gå over et sted litt lengre nede, dette var litt ekkelt, da der var løs masse. Det gikk fint både opp og ned, men litt ekkelt med den løse grusen. Rett ovenfor måtte vi bak, og delvis under den samme snøfonnen for å komme opp det stedet der det er håndtak å holde seg i. Spennende, men også her var det en del løs småstein. Snakket med noen som hadde gått der en uke før, da kunne man ikke gå der på grunn av snø i rennen, men måtte klatre rundt på høyre siden av en fjellnabb på noe de kalte vinterstien. Når man kommer dit, er man nesten oppe på det flotte toppunktet. Flatt og fint og med super utsikt i alle retninger!
Lang og fin pause på toppen der vi filosoferte over hvor heldige vi var som kunne gå i denne flotte naturen på en slik fin dag! Kikket bort på Brudefølget og tenkte at det skal jeg ikke prøve meg på gå over noen gang, og at det var helt OK å slippe.
På vei ned igjen traff vi mange på vei opp, og da vi kom ned forbi Grytalivatnet traff vi mange som skulle til stikk-ut punktet ved vannet. Flott at det er laget slike poster rundt om i distriktet her oppe. Da kommer mange seg ut! Da vi kom ned igjen på parkeringsplassen traff vi en bonde på 85 år, som sjekket at alle hadde betalt for parkering/kjøring til setra. Det var noen biler som ikke hadde betalt, noe jeg synes er dårlig gjort. Vi er så heldig å kunne ha nytte av å kjøre inn her og kunne parkere her og da synes jeg det er helt ok å betale slik avgift. Alternativet er stengte bommer. Vi overnattet en natt til på denne flotte plassen.
Benutzerkommentare