Kjørte en kilometer fra forrige tur og parkerte i den romslige innkjøringen til Sollivegen som er stengt med bom. Fin, brøytet grusvei til Øvre Grasbakken, men herfra ble det snøføre videre innover sti/vei i skogen. Jeg satset på en av de to stiene som er markert på kartet rett opp lia. Fant ikke begynnelsen i tett kjerr, men kom raskt innpå, og da gikk det greit de 100 høydemetrene til en blåmerket sti som kom langsetter. Litt snø oppover, mest bart, og snøen bar meg. Valgte å kutte over mot toppen, men det var et dårlig valg da det nesten ikke var framkommelig i den tette skogen. Heldigvis trengte jeg ikke bruke trugene. Overraskende nok dukket det opp skilt på toppen. Absolutt ingen utsikt. Fulgte blåmerket sti tilbake, og uten blåmerkingen hadde stien vært vanskelig å følge. Det var nesten ikke snø, men stien var veldig utydelig. Kom utpå et flott utsiktspunkt nedi lia. Etter turen var jeg så blaut på beina at jeg kunne vri mengder med vann ut av sokkene, trass Gore-tex sko. Snøen ble veldig våt etter hvert som temperaturen steg.
Kommentarer