På kjøreturen tilbake mot Hedalen fikk jeg faktisk nesten se Storrustefjellet, og jeg valgte å ta turen selv om det kom til å bli seint. Heldigvis hadde jeg ikke sett så nøye på kartet hvor langt det var :-) Sist gang jeg var opp til Storekrak, brukte jeg sykkel, men siden jeg ikke hadde det, var det bare å gå veien. Gikk og hørte på smeltevannet som bruste og rant på alle kanter. Det kom noen regndrypp, men ikke de store mengdene. Fra tregrensa ble det plutselig veldig tjukk tåke, og jeg fikk litt noia, men det var uaktuelt å snu når jeg hadde gått såpass langt. Jeg så ikke 50 meter engang og måtte gå på GPS´n. Snirklet meg mellom alle vannene og gikk på snø der det var mulig. Plutselig var toppen der med en trig. mast på hell. Fikk jobbforespørsler underveis som jeg besvarte, og fortsetter det som siste uka, blir det ikke rare sommerferien i år :-) Jeg hadde ikke gått mer enn 500 meter på returen før det plutselig lettet, og så glad jeg ble! Da kunne jeg legge vekk GPS´n og bare gå og nyte oppklarningen. Vel nede på Storekrak var det folk i hovedhytta, men så ingen transportmidler noen steder. Jeg ble innhyllet i tåke igjen noen kilometer på returen, men nedi dalen var den borte. Til gjengjeld ble det så mye mygg ved Aurdøla at jeg bare kastet meg inn i bilen og kjørte et stykke før jeg byttet til tørt.
Med Storrustefjellet er Sør-Aurdal 100 m pf komplett.
User comments