Brunkollen og Vesl-Nystugguhøa (13.09.2023)

Tourcharakter	Bergtour
Tourlänge	8h 48min
Entfernung	35,6km
Höhenmeter	1.350m
GPS

Besteigungen	Vesl-Nystugguhøa (1.513m)	13.09.2023 08:51
Besteigungen	Brunkollen (1.665m)	13.09.2023 12:59

Jeg overnattet på Kongsvold fjellstue som er en blanding av gammelt og moderne. Følte meg litt som i et fremmed land da hverken betjening eller de andre gjestene snakket norsk. Men det var god seng og frokost.
Jeg startet fra Grønbakken i dag med Brunkollen som hovedmål. Det var nattefrost og kald og fin morgen. Fulgte stien på sørsiden av elva innover og kom bare noen kilometer før det plutselig dukket opp moskus i stien foran meg bak en liten høyde. Jeg var langt over sikkerhetsmarginen og snudde rolig og trakk meg ut av stien sørover. Skulle akkurat vende tilbake i en bue da det jammen kom to moskuser til rett mot meg. Da var det bare å begi seg enda mer sørover retning Kolla, og siden det var et digert myrområde, ble det en ekstra lang bue før jeg var tilbake på stien. Jeg var nok litt ukonsentrert i dag, for ved kryssing av bekken i Kolldalen, hoppet jeg på en løs stein, foretok en slags halvpiruett og landet i bekken med halve underkroppen i et kjempeplask. Jeg var lynsnar opp igjen, så bare det ene beinet opp til rumpa ble søkkvått. Men ble litt satt ut av klønetheten min, og glemte litt bort at jeg trodde jeg hadde sett moskus på platået etter bekkedalen. Jeg kom brått på det, og strakte litt hals og kikket langsetter stien over en lav rygg. Og shit, der sto jeg ansikt til ansikt med en velvoksen moskus, kanskje 5 meter unna. Jeg har alltid lurt på hvordan øynene ser ut bak ragget, og det var egentlig et vanvittig øyeblikk. Både magisk og skummelt. Jeg følte jeg stod så nære at jeg kunne nappe den i ragget. Men selvfølgelig stod jeg ikke der og funderte. Jeg tverrsnudde og løp som faen!! Etter ca. 50 meter snudde jeg meg, og moskusen stod der den stod og stirret på meg. Men den gjorde en manøver, så jeg beinfløy videre tilbake til kanten på bekkedalen. Der følte jeg meg trygg og gikk i en bue på oversiden av stien. Det lå og sto 5-6 moskuser der jeg hadde snudd. Videre innover gikk det heldigvis greit, og etter hvert tok jeg av stien retning Brunkollen. Jeg hadde staket ut en kurs oppover og nærmet meg en uvanlig brun stein, men nære nok viste det seg å være ragg, og akkurat da løftet moskusen hodet og så rett på meg. Men nå orket jeg ikke mer løping, så jeg gikk pent ut av kursen bak en høyde, og moskusen lå fortsatt rolig da jeg dukket fram igjen på andre siden. Så da gikk jeg bare videre. Nådde toppen i solskinnet og satt en stund i le bak varden. Det var bitende kald vind hele turen, og motvind innover. Litt nysnø her og der de siste 100 høydemeterne.
Til returen hadde jeg sett meg ut tre mulige steder å krysse Stropla, og da jeg nærmet meg det første stedet så jeg på lang avstand en moskus i fint driv ned mot elva på motsatt side. Jeg økte farten for å komme forbi på min side av elva, men vi kom til elva omtrent likt, og stirret på hverandre. Jeg tok ingen sjanser, men la i vei ut av stien nok en gang for å komme litt på avstand og ute av syne. Moskusen ble stående og se etter meg, men rørte seg ikke. Så heldigvis ikke mer til den. Prøvde å krysse på neste sted, men kom bare halvveis over da elva var for dyp og stri. Men nede på flatene kunne jeg vade over til midt på leggen der elva var veldig bred. Da var det såpass varmt at jeg satset på at føttene ville bli varme igjen. Resten av turen forløp uten de store utfordringene, og jeg gikk oppom Vesl-Nystugguhøa før jeg kom meg ned igjen på stien og fulgte den tilbake til Grønbakken. Da møtte jeg en del folk, men ellers var det bare moskus innenfor Kaldvelldalens utløp.
Brunkollen ble topp 58 av 58 i Dovre kommune med pf 100 meter. Den fineste turen var Larstind med lillebror og dama hans :-)