Austanbotntraversen (28.08.2021)
| Start point | Berdalsbandet (1,312m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 8h 04min |
| Distance | 10.4km |
| Vertical meters | 1,210m |
| GPS |
|
| Ascents | Austanbotntinden S2 (2,042m) | 28.08.2021 |
|---|---|---|
| Store Austanbotntinden (2,204m) | 28.08.2021 | |
| Søre Austanbotntinden (2,103m) | 28.08.2021 | |
| Austanbotntinden V0 (2,175m) | 28.08.2021 | |
| Vestraste Austanbotntinden (2,020m) | 28.08.2021 | |
| Vestre Austanbotntinden (2,100m) | 28.08.2021 |
Omsider var det tid for Austanbotntraversen! Etter ett baileforsøk på Store Austanbotntinden med Tove og Jacob i 2014 (i snødriv og etterhvert lyn og torden), og deretter vinterlig høstbestigning av normalvegen med Marie i 2018, var det helt andre forhold denne gangen. Høsten viste seg fra sin beste side, og jeg og Nikolai slo opp teltet ved bomstasjonen på Berdalsbandet til lovnader fra Yr.no om skyfri himmel og lite vind neste dag.
Yr.no holdt ord, og vi var tidlig på beina neste morgen. Etter ei natt med et par minusgrader i teltet og en rykende varm kaffekopp i soveposen på morgenkvisten, begynte vi turen rundt kl. sju på morgenen. Jeg hadde lest meg grundig opp på traversen (slik jeg liker å gjøre), så vi visste hva som ventet og hadde gpx-spor å følge på anmarsjen. Ved foten av Søre møtte vi to trivelige karer med samme turmål. Et lite klyveparti i bunnen av ryggen til Søre (kan omgåes) før ei lang ur til topps. Fikk øye på folk et stykke over oss som beveget seg i samme retning som oss. Etter vel 2 timer var vi ved starten av traversen og stilte oss pent i kø med to taulag foran og to (eller tre) bak oss.
Nikolai har begrenset klatreerfaring så jeg gav han et lynkurs i sikring, før jeg kløyv opp det første luftige partiet på ryggen som en slags kort test-taulengde. Nikolai holdt fast i tauet og mestret kunsten. Eksamen bestått! Pakket tauet i sekken igjen og kløyv ned til foten av pillaren for neste taulengde. Etter litt venting på taulaget foran oss var det vår tur. Klatringen opp her hadde et par bevegelser som krevde litt konsentrasjon og teknikk og var nok det mest krevende på turen (vi gikk ingen av direktevariantene videre). Fikk lagt ei slynge rundt en nabb på toppen og sikret opp Nikolai. Deretter koblet jeg han over på rappell. Ei enslig tauslynge hang klar til den korte rappellen (10 meter) og vi vurderte å legge ei backupslynge, men den så veldig frisk og fin ut så vi tok sjansen. Heldigvis holdt den.
Nå var det svaplatene under Søre som sto for tur. Taulaget foran oss valgte en variant som først gikk rett opp til standplass til venstre på svaet, deretter sidelengs travers mot høyre. Vi så vårt snitt til en liten forbikjøring og vandret usikret skrått mot høyre over svaet. Gode formasjoner, tørt fjell og god friksjon, så ingen problem. Omtrent midtveis ble det litt vel luftig og færre formasjoner, så herfra dro vi en taulengde helt over til motsatt side av svaplaten. Pakket ned tauet og kløyv opp østryggen til toppen av Søre Austanbotntinden.
Tauet ble liggende i sekken videre bortover til foten av den bratte toppveggen mot Store Austanbotntinden (V0). Taulagene foran oss valgte å sikre denne passasjen, så vi fikk passere og var nå det fremste taulaget.
Vi hadde bestemt oss for minste motstands veg, så herfra bar det sideveis før vi skulle følge ei renne til toppen. De første meterne (en håndgang skrått nedover mot høyre) var det mest kinkige partiet, så vi valgte å sikre forbi dette partiet. Fortsatte med løpende sikring et stykke bortover sideveisforflytningen, før tauet igjen havnet i sekken. Omsider kunne vi stirre oppover den diederformede renna som ledet til toppryggen. Vi visste ikke hvilken side som var mest fornuftig å følge, men holdt oss til høyre for diederet. Oppover her ble det mange mindre opptak, noen litt luftige, men stort sett skjermet av store hyller.
Nikolai mestret klyvingen utmerket og turen opp gikk problemfritt. Helt til det gjensto 5 meter og ett kinkig flytt opp til toppryggen. Jeg fikk fisket opp tauet og sikret Nikolai opp det siste stykket. Nå gjensto parademarsjen bort til toppvarden hvor de klassiske bildene blei knipset. Majestetisk utsikt i alle retninger!
Det bratte nordvendte svaet på toppen var heldigvis tørt og fint (noe snø og is, men ikke i returruta), så vi kunne bevege oss rolig, men usikret nedover mot skaret mot Vestre. Møtte et guidet taulag på veg oppover akkurat på det smaleste partiet på egga. Like før skaret er det et luftig klyvepunkt på egga, men dette omgikk vi denne gangen ved å følge hyller i sørsiden (kjente ikke til denne omgåelsen sist jeg var her og da husker jeg dette punktet som ganske utsatt). Fra skaret er det morsom klyving opp til Vestre. På Vestre traff vi folk - og her tok vi oss tid til å slå an en hyggelig prat og nyte utsikten før vi tok fatt på returen.
Alt i alt brukte vi rett over 8 timer på turen. Det var nydelig å dyppe beina i det iskalde vannet ved Berdalsbandet før vi pakket ned leiren og startet kjøreturen hjemover. Auf wiedersehn!
| Start date | 28.08.2021 07:16 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 28.08.2021 15:21 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 8h 04min |
| Moving Time | 4h 02min |
| Stopped Time | 4h 01min |
| Overall Average | 1.3km/h |
| Moving Average | 2.6km/h |
| Distance | 10.4km |
| Vertical meters | 1,209m |
User comments