Hjerkinn - Sjusjøen i gamle dager (07.03.1975)

Det startet med nattoget mot Trondheim

Wilhelm Østerman og Knut Skallerud, skolekamerater fra Lambertseter, som hadde vært på sykkelturer i Danmark, Holland, Belgia og England 3 år på rad, var nå snart 24 år og ville gjerne ut på skitur.

Vi testet å gå med pulk og ligge i telt på Norefjell, men ingen av oss likte å gå med pulk, så vi bestemte oss heller å pakke lett og gå med ryggsekk.

På Østbanestasjonen i Oslo entret vi nattoget mot Trondheim der vi satt og slumret i stolene natten gjennom. I hvertfall til kl 05.00 da vi gikk av toget på Hjerkinn med ski og ryggsekker.
Det var fortsatt mørkt, så vi inntok venterommet på Hjerkinn og spiste frokost.

Kvart på sju labbet vi avgårde med 17 kg på ryggen i fint vintervær med fast fin snø under treskiene og etter noen timer i sol og vind kom vi nedover et skar. En elv rant i bunnen av den smale dalen med brune fjellsider i vesthellingene. Men der stod vi plutselig på kanten av et høyt stup, elven kastet seg utfor og fjellsidene hang ned på hver side. Vi måtte klatre med ski og staver i hendene opp fjellsida mot sola og over fjellet ned i dalen på vestsida. Der kom vi ned i dalen som førte oss til Grimsdalshytta. Et flott tun med en selvbetjeningshytte blant husene. Der overnattet vi.

Dagen etter var helt uforglemmelig, knallblå vinterhimmel, hvit snø og strålende skarpt solskinn. Vi fulgte elven østover og nådde det østligste punktet på dagens rute med et gisp. Vi så Rondane sydover med hvite topper i kø mot sola. En åpenbaring!

I en tøff seterbu som heter "Døraalen seter" spiste vi middag. DNT hadde utenfor sesongen åpen for selvbetjening en av seterbuene nedenfor turisthytta.

Vi synes formen var god og var veldig fornøyd med skiføret. Ingen skyer eller vind. Det var en stjernefylt kveld og kl 17 satte vi avgårde og feide over Rondevann i stjerneskinn og ankom Rondvassbu kl 20.30. Betjent hytte og vi fikk et fint 10 mannsrom i kjelleren.

Dagen etter kunne by på fint solskinn og fast fin snø så vi satte av gårde i retning Eldåbu. En stor frokost holdt helt til Eldåbu, der vi ankom allerede kl 15.

Fra Eldåbu fortsatte mot området mellom Venabu og fjellet Muen. DNT-hytta Gråhøgdbu var innen rekkevidde og vel framme ble det å sprette en ferskenboks og en med betasuppe.

På vei til Breitjønnbu gikk vi feil og måtte sette opp teltet. Vi fant en fin plass for teltet og brukte de medbrakte bambusstengene, samt skistavene som snøplugger, Under teltet hadde vi en medbrakt plastduk. Mattene vi lå på var tynne Karrimatter som var vanlige på den tiden. Vi smeltet snø til vann og kokte oss litt middag på rødspritapparatet.
Denne natten ble veldig kald. Morgenen etter ble det målt -13 på Gråhøgdbu. Vi frøs hele natten, men hadde skistøvlene i soveposen så de var brukbare om morgenen.

Etter en oppvarmingsrunde om morgenen og en kompakt matbit til frokost gikk vi i strålende solskinn og varme til Breitjønnbu. Dette var også en selvbetjeningshytte av samme støpen som Eldåbu og Gråhøgdbu. Lunsj: ananas og gulasj medbrakt helt fra Grimsdalshytta.

Vi dro sydover ved 12.30 tiden mot sola over en høyde og nedover et kjempestort myrområde "Breijordet", Vi rastet ved en sauehytte og fortsatte i et militærspor til Djupslia seter. Utenfor sporet var det dyp snø, så uten dette hadde vi slitt oss helt ut.

Etter en lang dag med mye slit og svette og lite å drikke, kom vi til DNT-hytta Djupslia i Gopollen-området. I kjelleren fant vi hermetikkbokser med ananas og fruktcocktail. Så tørste som vi var smakte innholdet helt himmelsk!
Djupslia var den koseligste hytta. Gammel tømmerkoie med sittebenk rundt vinduene i kroken, ovn i det ene hjørnet og to senger i det andre, pluss kjøkkenbenk langs veggen ved døra.

Torsdagen gikk det radig i militærsporet til Pellestova. 2 timer og 20 min. Boller og brus og solbærtoddy sammen med svenske, danske og norske skiturister smakte godt før vi gikk siste biten til Knuts foreldres hytte ved Sjusjøen.