PIGGEN RUNDT (26.05.2017)

GALDHØPIGGEN RUNDT

Kristi Himmelfartshelgen har i mange år vært en yndet langhelg for toppturer på ski og turene har som regel avsluttet skisesongen. Mange ganger også har turene vært høydepunktet i skisesongen.

Odd Petterson, Per Hunnes Hansen og undertegnede var for noen få år siden en tur på Vesle Galdhøpiggen og så da ned på Porten, som ligger mellom Vesle og selve Galdhøpiggen. Siden den gang har vi lurt på hvor vanskelig det er å komme ned gjennom denne Porten til Storjuvbrean. Vi leste så på Juvasshyttas hjemmesider om en fellestur som går ned Porten og rundt Galdhøpiggen. Turen fristet, men vi ønsket å ligge i telt på breen og bruke to i stedet for en dag.

26.05.2017
Avgang fra Juvasshytta
Etter en god middag og en hyggelig overnatting på koselige Juvasshytta hos vertinne Anne Wangen, passerte vi alle de spreke unge alpinistene fra Italia, Sverige og Norge på sommerskisenteret og gikk på ski over Styggebrean til Porten. Kvelden før hadde vinden vært oppe i 15 - 16 sekundmeter fra vest, men denne fredagen hadde den løyet en god del, bortsett fra på utsatte steder og på topper vi skulle visitere i løpet av turen.

© Knut Skallerud

Porten er et kult sted!
Vi nærmet opp Porten på vei opp Styggebreen, tåka kom og gikk. Toppen av Galdhøpiggen dukket opp i tåka innimellom, men ikke lenge nok til å få tatt et bilde av den. Jo nærmere vi kom den trange trakten Porten, jo mer blåste det. Etter en liten matbit, kløyv vi opp på den lille toppen Portpiggen, mest for moro skyld. Den er jo over 2.000 meter, så det er jo greit å plukke med seg alle slike på turer Norge rundt.
Sola skinte over tåkedottene som kom og gikk. Vi satte skiene på siden av sekkene og festet dem sammen i toppen, rene seilet som vinden fikk tatt godt tak i på vei gjennom den trange Porten. Vi fulgte snørenna ned mot venstre, fant et sikringspunkt i veggen og festet klatretauet der for en stødig desent ned mot Storjuvbrean. Det var egentlig ikke nødvendig med tau, men vi hadde tunge sekker og bar nå på dette tauet på turen, så det var jo greit å få brukt det litt.

Storjuvbreen
Vel nede på Storjuvbrean traff vi turlaget fra Juvasshytta, som hadde snudd på sitt forsøk på å gå Piggen rundt på en dag. Tett tåke ved Illåbandet hadde gjort det vanskelig å fortsette.
Været viste seg imidlertid fra sin beste side her nedenfor Porten innerst på denne vakre store hvite snødekte breen som avgrenses mot vest av den mektige Skardstind på hele 2373moh.
Vi sa farvel til turlaget og spurte om de kunne ta med skrukarabinen vi hadde hengt igjen oppe i Porten. Joda! Den lå i resepsjonen da vi kom tilbake. Takk Thomas!

© Knut Skallerud

Så bar det sørvestover til foten av Storjuvtinden, sekkene ble satt i snøen og bakken opp til bandet mellom Storjuvtinden og Ymmelstinden forsert. Vi kom ikke videre derfra mot Storjuvtinden, men gikk litt tilbake og nedenfor toppen og opp. Med stegjern og skistaver gikk det greit også opp det siste isete partiet rett under toppen. Vinden derimot var sjenerende på toppen, sikkert over 15 sekundmeter, så oppholdet ble kort "og lavt".

Camping på Storjuvbrean
Hillebergteltet til Odd har vært på breturer før og ble satt opp på det nesten flate nivået på breen ca 100 meter fra Illåbandet, der vinden var forholdsvis lite krigersk. Snø ble smeltet i Jetboil og bensinbrenner og REAL turmat ble fortært i teltet som akkurat gir plass til tre hvis man ligger anføttes som i en sardinboks. Det ble en varm natt, uten kuldegrader og med gode liggeunderlag var det ikke kaldt ned mot snøen. Men det som var av vind klatre å lage blafring i teltet hele natten.

27.05.2017
Om natten måtte alle ut på en liten luftetur og da var det til vår store overraskelse tett tåke. Vi turte ikke gå mange meterne fra teltet av frykt for ikke å finne tilbake til de varme soveposene. Det ble litt grubling resten av natten på om vi skulle våkne til tett tåke om morgenen. Da måtte planene med å gå rundt Galdhøpiggen skrinlegges og vi måtte tusle tilbake med uoppgjort sak.

Per var førstemann ut av teltet om morgenen og han jublet av glede da han så knallblå himmel og sola titte akkurat over Storjuvtinden som vi hadde besteget kvelden før. For en vakker plass! Helt fantastisk å våkne i et enslig rødt telt midt på den store breen og se bort på den mektige Skardstind som lå baket i sol. Ikke et menneske, en hytte, en vei eller noe annet å se enn NATUR, flotte fjell, hvit snø og knallblå himmel. Kaldt var det heller ikke, bare litt lett vind.

© Knut Skallerud

ILLÅBANDET
Planen vår var egentlig å gå under Ymmelstind og ta en snarvei over til Svellnosbrean, men med mange varmegrader i snøen, sank vi til låret med våre tunge sekker i snøfonnene som lå igjen. Vi valgte å gå den alternative ruten ned Illåbandet, over Nørdre Illåbrean og bort til Nedre Tverråbandet. Her blåste det så ille, at vi vurderte å trekke ned Tverråbrean mot Spiterstulen. Vi valgte i stedet å ta våre tunge bører med fjellskiene stikkende opp på sekkene opp ryggen på snø og fra stein til stein til toppen av Vestre Tverråtindan. Vel oppe smeltet vi snø og hadde en god lunsj før vi også besteg Store Tverråtindan.

© Knut Skallerud

© Knut Skallerud

© Knut Skallerud

Svellnosbrean
Vi måtte bare stikke oppom den lille grushaugen midt på breen, nemlig Svellnosbreahesten på 2181 moh. Etterpå seilte vi ned breen til punktet vi hadde sett spor etter andre skiløpere opp under Svellnose, videre over ryggen og krysset sommerstien som fører til Galdhøpiggen og bratt ned til Styggebrean igjen. En laaaaang slak bakke var tung å gå så langt ut på kvelden med tunge sekker. Etter litt nøtteblanding og vann kom vi oss over steinørkenen og ned til skisenteret og bort til Juvasshytta, der vi ble tatt veldig godt i mot av vertskapet.

I etterkant kan vi anbefale runden, vi kan anbefale overnatting i telt på en av breene, men man må betale med tunge bører på ryggen, noe som gjør turen mer slitsom enn med lette dagstursekker.