Jiehkkevárri 1834 moh, Lyngsalpene i Troms (01.05.2008)
| Characteristic | Backcountry skiing |
|---|---|
| Map |
|
| Ascents | Jiehkkevárri (1,834m) | 01.05.2008 |
|---|
1. mai 2008, fra parkeringsplassen ved Forneset nord på den sydlige Lyngenhalvøya la vi i vei oppover i furuskogen i en halvmeter snø og sol og mange varmegrader. Etter å ha besøkt Holmbukttind året før, var planen nå å bestige Jiehkkevárri fra nord. Med tunge sekker og på vanlige fjellski følte vi oss nesten som fossiler fra en annen generasjon der vi møtte mange yngre skiløpere med lette sekker og randonéski, som hadde gått fra Holmbukta og over Jiehkkevarri på 8 timer! Det må være rekord!
Etterhvert strømmet det på med flere og vi telte totalt 20 personer som hadde tatt turen denne fantastiske 1. mai dagen. Pluss noen hunder. De siste passerte teltet kl 22 om kvelden, så de var nok trøtte og slitne da de nådde bilveien innerst ved sandtaket.
Vi var på tur. Med telt og kokeapparat og liggeunderlag og soveposer og alt som hører med til teltlivet. Teltleiren satte vi opp i Fornesdalen 4 km fra veien på 300 moh. En liten kolle med store steiner gjorde nytten som kjøkken og uteplass, mens teltet satte vi opp på snø. Herfra hadde vi uhindret utsikt mot den bratte bakken opp til Fornesbreen, 400 meter over Fornesbotnen.
Sola rakk ikke ned til teltplassen om kvelden, så de siste skiløperne som kom gjennom dalen, hørte vi gjennom teltduken ved 10-tiden om kvelden. Det var for tidlig på sesongen for midnattsola, men helt mørkt ble det jo ikke om natten.
Klokken kvart på åtte om morgenen 2. mai la vi i vei innover til bunnen av dalen. På med feller og sikk sakk opp på østsiden av motbakken bar det før vi stod inne på breen i 800 meters høyde og kunne ta dagens første ordentlige rast. Været var fortsatt fint, men mørke skyer sydvestfra gjorde oss mistenksomme. Kommer det et uvær? Vi har jo lest om at været her skifter raskt fra godvær til nedbør. Regnvær var ikke det vi ønsket oss mest.
Fornesbreen er et nydelig sted. En åpen lett skrånende bre, omkranset av flotte fjell. Mens vi jobbet oss i jevn fart mot Fugledalsskaret snek et lett skydekke seg over den tidligere så blå himmelhvelvingen. Ikke noe nedbør, bare et slør som dekket over den sterke vårsola fra dagen før. Kanskje like greit for snøen forholdt seg fast og fin og vi svettet ikke ut alt vi hadde av væske i kroppen. I sekkene hadde vi 4,5 liter væske til en hel dag på tur. En av oss hadde bare med to og det var altfor lite.
Vann, iste og varmt vann til en varm rast med Rett i koppen, dunjakker og goretexjakker for å ta på under pauser, ekstra skift og sportstape var med oss i sekken. På magen hang nyinnkjøpte skredsøkere av typen Mammut Pulse Barryvox. Det ble investert i slike etter minnene fra fjorårets tur opp i renna under Holmbukttind og etter å hørt på de mange meldingene om skredfaren på værmeldinga.
Fugledalsskaret er et spektakulært sted. Etter å ha passert skaret må man gå ned mot høyre og rundt en lang fond eller bratt på skrå opp på østsiden. Vi gjorde begge deler, en til høyre og to til venstre. Nå var vi på Fugledalsbreen og så foran oss den lange brearmen som stikker til værs 400 meter opp. Den tok sin tid. Sikk sakk oppover. Frem og tilbake i en times tid, minst. Rastet på steinene litt over halvveis.
Vel oppe på Norges tak gikk vi rett sydover over Nordre Jiehkkevarri og forbi Kveita på vår venstre side. Kjørte så ned i skaret, eller Salen, som skiller Kveita fra vårt store mål. Videre valgte vi veien opp en bratt ur og ikke ut på et utsatt brefall mot øst. Dette veivalget ble vi tilrådet av de de første tre skiløpere vi traff denne dagen.
Veien videre opp mot toppen på Jiehkkevarri bestod av tørr nysnø som kladdet seg under skiene. Etter 10 timer på tur kunne vi juble over å ha nådd toppen av denne legendariske jøkulen. Breen på toppen skaper sitt eget vær og med ett var vi omslynget av tjukk tåke. Kjekt å ha et kompass på fast plass i vindjakka, så kursen mot nord var lett å følge.
Veien tilbake ned til Salen var bratt og vi sparket oss trinn i det lille som var av snø der og gikk ned med ansiktet inn og med skiene festet til sekken. Stavene var gode å ha som ispigger. Denne skrenten var den bratteste bakken på turen.
Veien tilbake gikk greit, samme vei som vi kom og vi brukte halvparten så lang tid på returen.
Vårt valg med å gå tur retur Jiehkkevarri fra nord, var vi godt fornøyd med, i og med at vi året før hadde gått opp og ned til Holmbukttind fra Holmbukta.
Heldig var vi også med været på turen. Lettskyet vær med bare noen få regndråper i lufta, ga oss gode snøforhold og lite rasfare. Vi brukte opp alt vi hadde av drikke med på turen, så hadde sola stekt fra skyfri himmel hadde vi nok blitt særdeles tørste.
Dette er det viktigste rådet vi kan gi: Ta med nok drikke! 4 - 5 liter trengs på en heldagstur til Jiehkkevarri.
Dagen etter turen opprant med tindrende blå himmel, 10 varmegrader og nydelig solskinn. Vi nøt frokosten et par timer utenfor teltet før vi pakket sammen og kjørte på ski ned til Forneset. Vel fornøyd med at målet var nådd dro vi på biltur Senja rundt etter en velfortjent middag i Nordkjosbotn. Overnatting på Eidebrygga i Torsken kan varmt anbefales.
God Tur!
Hilsen Odd, Magne og Knut - www.klatrenorge.no
User comments