Snøfjellet, Seterknobben og Trollhøttetraversen (30.08.2014)  

I en vakker høsthelg med perfekt vær slo vi leir på Mellingsetra fredagskveld. Etter avtale med en gjestfri grunneier, Einar Melling, fikk vi tilgang til utedo og løe med grillmuligheter og bål kos. Etter ett lite stopp hos Einar i Østbødalen, hadde vi fått meget god informasjon om setras historie og om veien opp til Trollhøttetraversen.

Inne på setra hadde allerede vår turkamerat slått opp lavo og fått fyr i gryta.
Våkna neste morgen til ett aldeles nydelig vær, spiste god frokost i løa og smurte nistepakker for en lang dag på fjellet.

Turen gikk først opp mot Snøfjellet videre til Seterknubben. PÅ toppen av Seterknubben ble første rast der vi kunne speide utover hele traversen.

Ja da var vi her da! Tankene surra litt hektisk rundt i hodet da jeg så veien videre, men sa ingenting høyt. Det gjorde ingen andre heller...

Da stod vi der da, fremom det som var beskrevet som turens mest kritiske punkt..

Hele Traversen er på 5 km, og det meste av den er meget lettgått foruten de stedene det er på det mest luftig. Helt eventyrlig utsikt på begge sider og varierende steinformasjoner.

Da var det nedstigningen til Søyådalen som gjenstod, før den 9 km lange turen gjennom dalen tilbake til basecamp.

Men den nederste delen var utfordrende med glatte berg, mose og sleipt. Ett godt råd er å holde til høyre å gå mot raset under Pekhøtta. For oss så det ut til å være den eneste trygge vei ned. Men det krever konsentrasjon på hvor en setter føttene hen.

Fra Botnvatnet og ned ett par hundre meter var det fine sletter, men vi holdt nok litt for langt opp for lenge og måtte gjennom noe bjørkekratt og ei og anna rognbusken :) Så rådet er nok å følge elva så tidlig som mulig fra vatnet. Det er stier på begge sider ned gjennom dalen.